Askil Eriksen Volle forteller at de opprinnelig hadde laget en plan med notater. Men som alltid med gamle, slitte gjenstander, så dukker det opp uforutsette problemer underveis.
– Vi har fått alt vasket, fikset lekkasjer, pusset opp treverk og rubbet, polert og vokset skroget. Vi har bare å legge på epoxy på underskroget og bunnstoff igjen, sier Askil.
– Vi har dessuten hatt mye krakelering på dekk. Vi lurte veldig på hvordan vi skulle fikse dette. Skal det bli perfekt må det gjøres profesjonelt. Vi fant ut ved hjelp av gode råd, blant annet fra pappaen til Ivi, at vi kunne pusse det ned, også legge to nye lag med topcoat. Vi har fikset hele dekket selv, sier Alexandra Brechan.
– Det ble ikke perfekt, men det er jo litt sjarm, føyer Ivi Lien til.
– Men det ser mye bedre ut nå, sier Alexandra, før hun forteller om at båten tydeligvis har vært gjennom en del reparasjoner og arbeid fra tidligere, som kanskje ikke er helt «A4».
– Vi merket underveis at det muligens er drevet med ulike prosjekter på båten, blant annet glassfiber lagt rundt propellskaftet. Vi aner ikke hvorfor det er lagt på, og om det vil komme en stor lekkasje. Askil hadde også funnet en gummisak som er lagt oppå eksponert metall, uten at vi helt grunnen til det, sier Alexandra.
– Det kan også være masse lag med bunnstoff som har bygd seg opp, sier Askil.
Fantaserte om prosjektet under opphold på skoleskip
Prosjektet med Tante Rød begynte opprinnelig mens ungdommene tjenestegjorde om bord på skoleskipet Sørlandet. På hver vakt fantaserte de om å kjøpe en seilbåt de kunne pusse opp fra bunnen.
– Vi snakket masse om det mens vi satt der og pusset treverk. Det er sykt at vi nå plutselig har denne båten, man trodde jo egentlig aldri at det skulle skje da vi satt der på watch på Sørlandet, sier Ivi.
Det er sykt at vi plutselig har denne båten
Putene kostet like mye som båten
Hun forteller at ungdommene har vært veldig opptatt av å gjøre ting ordentlig. De har systematisk tatt tak i ulike deler av båten som har trengt en ansiktsløftning.
– Disse har for eksempel vært fulle av mugg og mose, sier Ivi og peker på trebenker som skal være i cockpit. Nå fremstår de som nyoverhalte og pene.
Alle sammen er enige om at det er gøy å være fire yngre seilere som har fikset båten selv, helt fra bunnen av.
– For den så helt forferdelig ut, sier Alexandra.
– Det er jo en gammel båt. Men det er fint design, det er tross alt en Sparkman & Stevens, så det er mulig å få den pen, føyer Ivi til.
Båten kostet dem den nette sum av kr 25.000,-.
– Så det er en grunn til at det er mye å gjøre på den, sier Alexandra, og legger til at de ser fram til å oppholde seg i båtens salong uten å merke lukten av gammel båt og diesel.
Ungdommene har brukt en del penger under oppussingen, naturlig nok. Den største utgiften vil kanskje overraske noen av leserne.
– Ett kjøp var nemlig ganske dyrt, sier Askil, og ser bort på Alexandre, som forteller;
– De putene vi hadde fra før var fulle av mugg, så moren min insisterte på at vi skulle ha nye, slik at vi kunne sove godt. De er spesialsydde, og kostet 25.000,- kroner. Altså like mye som båten.
De fire brister i latter.
Det er ingen tvil om at det er den utvendige jobben med Tante Rød som har vært mest tidkrevende gjennom høsten og vinteren.
– Derfor har vi ikke fått så mye med det innvendige enda, sier Alexandra.
Det største prosjektet med Tante Rød har vært skroget og dekket, og det meste av det som er gjort, og som er mest synlig, er av kosmetisk art.
– Vi får strammet alt i riggen og sånn også, og vi vil få nye tau. Da vil alt føles bedre og dyrere ut, sier Alexandra.
– Så er det masse elektrisk om bord som fremstår som helt kaotisk. Det må bare rives ned og legge opp på nytt, sier Askil.
– Motoren må vi også se på, den er litt dårlig, sier Alexandra.
Får hjelp av KI og av engasjerte seilere
Ivi forteller at gjengen bruker mye chatter på nett for å spørre om ulike problemløsninger. Internett, Facebook, KI etc. har vært et nyttig verktøy.
– Vi ble også medlem i gruppa Seilere på Facebook, og det er så mange båtentusiaster som virkelig engasjerer seg. Det kan komme femti kommentarer på et spørsmål. Det er kult hvordan seilmiljøet støtter opp, sier Alexandra.
– Ja, en gang spurte vi om noen visste om noen spesielle batterier. Da var det noen som hadde, og sa vi bare kunne komme og hente, sier Ivi.
Ved siden av skolegang har ungdommene altså dratt ut på Killingen gjennom vinteren for å jobbe på prosjektet sitt. I skrivende stund er russetiden rundt hjørnet, og med en rød båt er det derfor naturlig å tenke at båten kan bli en ypperlig russebåt.
– Tenk hvis vi alle tar på oss rødrussdrakten og drar ut i Middagsbukta. Det er perfekt, og mye bedre enn å være på en russebuss, ler Alexandra.
Tante Rød vil i såfall mest sannsynlig være en av få i sitt slag, som vaskeekte russebåt.
At ungdommene har jobbet så mye med båten har også andre fordeler enn at den blir finere og bedre.
– Vi kjenner båten skikkelig godt, fordi vi har vært i hver minste krok. Hvis noe går galt vet vi hva som skjer. Det blir tryggere å seile den, sier Ivi.
Selv om det kan bli tiden og veien, tror og håper de at Tante Rød blir å finne på startlinja i Færderseilasen.
– Planen er Færder’n! sier Alexandra, og får støttende nikk av de andre.
– Det bør være målet. Men vi har ikke fått på mast enda, sier Ivi.
– Skulle vi bli med i seilasen har vi ikke noe mål om å vinne akkurat, sier Alexandra, men blir møtt med motargument ispedd en dose sarkasme av Brage Braathen.
– Joda, klart målet vårt må være å vinne!
– Det viktigste er å vise henne fram og få seilt henne, kontrer Alexandra.
Vil til Afrika
Ungdommene har også andre og litt mer langsiktige mål.
– Jeg, Ivi og to andre venner fra Sørlandet har faktisk tenkt på å seile langt, som for eksempel Marokko. Alex og Brage skal i militæret så de vår dessverre ikke vært med, sier Askil.
– Det er noe med å se hvordan det er å leve i enn liten seilbåt. Vi kjenner hverandre godt siden vi har bodd på fullriggeren Sørlandet sammen, og vet hvordan man er når man er sliten. Det føles veldig trygt. Vi vil prøve å leve uten så mye materialistiske ting, men bare reise og oppleve. Man må jo tenke på vind og vær, og vi har ikke satt noe spesielt mål, men Marokko er aktuelt, sier Ivi.
Seilerfaringen er det faktisk få av dem som har.
– Verken Askil eller Brage, eller Maria og Martin, som skal være med på seiltur, har seilt før, sier Ivi.
– Jeg var jo om bord på Sørlandet, men det er helt annerledes å dra tau på en fullrigger, i forhold til denne båten. Så man må bare lære mens man går, sier Askil.
Alexandra og Ivi er langt mer drevne seilere. Førstnevnte har drevet med joller og feva, og har vært seilinstruktør.
– Dessuten har faren min har vært veldig aktiv i seiling, og han er veldig ivrig på at jeg skal seile, sier Alexandra.
Ivi er selv nærmest vokst opp i seilbåt, og har seilt jorden rundt med familien, og vært eksponert i en TV-dokumentar på NRK.
Nå ser gjengen fram til å få Tante Rød sjøsatt.
– Vi har hatt utrolig mange venner som har hjulpet til. Vi har sagt vi skal ha en slippfest når vi er ferdige, da alle kan komme og ta en øl, sier Ivi Lien.
