I dag har han en Mamba 34 som heter «Uro».
– Den ble bygget i 1981, og jeg kjøpte den i 1983. Har altså hatt den i over 40 år. Det er en tung, fin båt, som koser seg i mye vind. Men i lite vind trives den ikke. Hvis vi opplever lite vind når vi har kommet ut til Dyna kan jeg slå fast at «i år vinner jeg ikke Færder’n», sier Spilde.
Selv om han ikke kan huske helt nøyaktig det første året han seilte Færderseilasen, husker han hvem han har seilt med.
– Jeg har seilt med Roar Holmen, som vant den første Færderseilasen. Jeg har også seilt med Caspar Brochmann og Tor Thorvaldsen, sier Spilde, og legger til;
– Arild Berg har fått en utmerkelse for å ha deltatt femti ganger. Den neste er kanskje Tommy Bergman. Jeg er selv ikke noe foreningsmenneske, og kjenner ikke alle som er med, og vet heller ikke om andre som har vært med femti ganger.
Vant tross tabbe i Drøbaksund
82-åringen har mange minner fra seilasen, men en av de han husker best er i nyere tid.
– I 2021 startet vi med det letteste seilet vi hadde, og seilte med det forbi Slemmestad. Da sa Yr at om et par minutter kommer vinden, og vi kunne faktisk se vinden komme. Vi rev ned det lette seilet, en Code Zero, og revet to rev, før vi seilte med fokk og to rev resten av Færder’n. Båten hadde fantastisk balanse. Jeg gjorde imidlertid én feil da vi kom til Drøbak. Jeg gikk gjennom sjaséen (den trange passasjen i sundet) i øst, og det var på håret at jeg klarte å slå og få båten gjennom sjaséen for fortsatt seiling. Det var nok noen som ikke greide det, og gikk på grunn der. Jeg skulle bare gått over til Drøbak. Vi fortsatte på østsiden mot Filtvet. Det var sjø, men ikke stygg sjø. Hjemover igjen tror jeg vi bare hadde spridd et større seil, og vant klassen den gangen. Gjennomsnittsalderen om bord var på den Færderseilasen 73 år, smiler Spilde.
Han røper at han ikke er noen kløpper på data, men bruker de hjelpemidlene som er til rådighet under seilasen.
– Det er Yr, strømkart, kombinert med erfaringen vår. Vi kan ha diskusjoner om bord om vi skal gå øst eller vest i Oslofjorden. Når vi skal rundt Mølen blir det nesten en trikketur når man først kommer til Filtvet. Da lener vi oss mye på erfaring. Merker vi at det går dårlig forvandles seilasen til en guttetur med én dame om bord. Jeg liker å lage mat, så på kvelden på lørdagen blir det lammekarrét med god saus og bananflambé ala Jan Baalsrud til dessert, forteller Spilde.
Besøkte krigshelt på Kanariøyene
Jan Baalsrud er altså den kjente motstandsmannen fra Kompani Linge, som gikk under kallenavnet «mannen med de ni liv».
– Vi møtte ham på Tenerife der vi var på hans kyllingfarm. Vi spiste middag, og han serverte oss bananflambé til dessert, som jeg har fortsatt å lage i Færder’n til dessert, smiler Spilde.
Bekjentskapet med Baalsrud kom til via seilerkameraten Ragnar Christophersen, som Spilde seilte sammen med over Atlanteren. Christophersen var også med i Kompani Linge, og kjente derfor Baalsrud. De to ble av den grunn invitert til Tenerife.
Turen over Atlanteren er noe Spilde mer enn gjerne forteller om.
– Når man er på langseilas tror noen at man er konstant på sjøen. Det er selvfølgelig ikke riktig. Man er mest på land, vi var borte i ti måneder, to av dem var på sjøen. Vi dro gjennom Canal du Midi i Frankrike, over i Middelhavet, Gibraltar og Kanariøyene. Fra Kanariøyene og over til Antigua i Karibien brukte vi 29 døgn, sier han, og fortsetter:
– Det mest fantastiske ute i Atlanteren var stjernehimmelen. Vi hadde ikke lys, kun en parafinlampe som vi aldri brukte. Stjernehimmelen var helt fantastisk. Man snakker om at man bare ser sjø midt ute på Atlanteren, men det er tull. Man ser bare stjerner og én bølge, ellers er det svart. Stjernene lyser veldig opp. Hver halvtime satte vi på en liten pære på kompasset, siktet med kompasset etter en stjerne og seilte etter denne i en halvtime. Så satte vi på en ny pære, fant en ny stjerne, og seilte etter den. Sånn gikk natten, forteller han.
Brukte skoleatlas
Spilde og Christoffersen hadde ikke noe kart, kun et skoleatlas som de brukte til å seile over Atlanteren med.
– Vi hadde sekstant og en reiseradio med en antenne, som vi brukte av og til. Når vi nærmet oss Karibien satte vi på musikk fra øya Montserrat, og seilte på den etter sterkeste volum. Vi hadde delfiner på turen over også. Vi fant fram til Antiguia, akkurat som vi skulle. Før turen var vi enige om å ikke ha med oss øl og vin. Etter to dagers seiling var vi enige om at det var en dum avgjørelse. Vi hadde med oss en tank i båten på 40 liter vann. Det var det vannet vi drakk i 29 døgn. Det var mye vind og varme, men vi drakk likevel bare et glass i døgnet. Vi hørte om båter som hadde fire damer om bord, og etter en uke var tanken deres tom, fordi de dusjet hver dag, ler Spilde.
Første norske båt i Fastnet
Spilde seilte en hel sommer og høst sammen med Caspar Brochmann, og var med i både Squaw Race og Fastnet i England.
– Vi var den første, norske båten noensinne som startet i Fastnet. Plasseringen husker jeg ikke, men det var langt uti. Det er en fantastisk seilas. Fastnet er en liten øy med et stort fyr på som man runder. Det har vært mange norske båter med der etter oss, sier Spilde.
Han forteller også om en flott opplevelse i Middelhavet.
– Jeg var om bord i en 141 fots seilbåt som gikk ut fra Mallorca, og seilte rundt Ibiza. Vi kastet anker hver natt, og kunne bli kjørt i land for lunsj eller middag hvis vi ønsket det. Som regel spiste vi om bord. Kokken om bord så vi aldri, for han stod hele tiden nede i byssa. Jeg maste meg til å få lov til å heise opp en gennaker på 800 kvm. En fantastisk seiltur i fantastisk vær, og en opplevelse for en seiler. En luksuriøs båt. Treverket var en nytelse for en som liker å snekre litt. Alt var lekkert og fint vedlikehold, sier Spilde.
Han kan også fortelle om en litt mer sjelden opplevelse.
– I Canal du Midi brakk vi en gang salingshornet, og så skulle vi sveise det på, uten at vi visste at det var isopor inni. Jeg er vel antagelig en av få i verden som har hatt brann i en mast.
