Peter bruker bare docking-spaken. Den kobler automatisk inn baugthrusteren ved behov, samt det vendbare seildrevet. Han har gjort dette tidligere. Det er helt sikkert. Flere ganger tror jeg det skal gå galt. Det gjør ikke det. Helt utrolig imponerende. Peter smiler.
– Jeanneau 490 er en stor 46-foter. Vi bruker 46, når vi skal betale havneavgift og 49 i selskap. Husk, sier han, denne båten er utstyrt for seilas av kona og meg. Det er ikke racingseil her.
Det blir vi fort klar over når rullestorseilet og rullefokka ser dagens lys. Det blåser 5-6 m/s. Vi er alle keene på å kjenne båten på kryss. Båten har selvslående fokk og storseil uten stående spiler. Akterstagene er noe slappe, og seilene dype. Ingen Cunningham, selvsagt, men likevel vi cruiser på 1. klasse i 7,2 knop.
Med sine to spaderor, er vanngrepet veldig fint. Klart savner vi bedre seil og trimmuligheter, men dette er det vi har. Det er som turseilere vi skal vurdere båten. Den er nydelig på kryssen. At du kan slå uten at noen behøver å gjøre noe, kan kanskje få flere til å krysse ut fjorden?
490’en har største bredde (4,60 m) helt akter. Det lager en diger cockpit. Bred nok til å kunne ha en stor walk-around fra cockpit til dekket. Dette gjør det enkelt. Aldri mer må vi skritte over karmene. Sikrere er det også.
Sittebenkene er så brede at det kreves gode ryggputer. Ellers er de sikkert supre å sove på, når temperaturen lokker deg ut.
Under dekk
– Er det en leilighet vi er kommet inn i? Ivar Dahl gliser.
– Og jeg som trodde jeg hadde stor båt.
– Masse plass med tre store dobbelkabiner og et salong- og bysseområde som nesten virker kvadratisk. Løsningen med kombinasjonen av kartbord og frokost-/kaffebord tiltalte meg. Med slingrekanter kunne dette bli en god spiseplass for frivakten. En skikkelig bokhylle ved kartbordet savnes, forteller Sven Ellefsen.
Byssa
Jeanneau 490 er en stor båt. Byssa er på babord side, trukket foran kartbordet med et lite innhuk. Her finner Irene skap i massevis, kanskje vel mange. Kjøleskap, fryser og kjøleskuff. Ellers mange smarte detaljer.
– Jeg liker godt å arbeide i en hestesko-formet bysse. I denne Jeanneau-en var den flyttet forover på babord side. Her med stor benkeplass. Denne er godt utnyttet med stort oppbevaringsrom med luke i benkeplaten. Kjøleboksen har også luke i benkeplaten og dør nede ved dørken for full oversikt i front. Bra! Veldig praktisk at kjøleskuffer er kommet i båtene. Men åpningsmekanismen var for de netthendte, du må bruke begge hender, egentlig alle tre for å holde inne to knotter samtidig som du åpner. Men, vi venner oss kanskje til alt? Sikkert en barnesykdom.
Langsgående smal hylle ute i borde i hele byssas lengde til oljer, eddik, krydder etc. Dette likte jeg godt. Jeg ville valgt en stor vask istedenfor 2 små. Komfyren, med 3 bluss, er et must i en så stor båt. Gryteskapet under, er tilstrekkelig romslig.
Ved første øyekast, så det ut til å være snaut med skapplass. Men, etter å ha åpnet de skuffeløsningene i den velplasserte øya, og skuffene i salongen mot byssa, ble jeg mer enn fornøyd. Dog, hadde jeg hatt stemmerett, ville jeg utnyttet veggplassen i enden av byssa til et skap eller hyller. Disse behøvde ikke være så dype. Men, her kan jo fantasien komme til orde.
Rett overfor byssa er salongen. Serveringen bør være enkel. Kartbordet er forsynt med en 2-seters sofa.
Denne versjonen vi seilte har to identiske akterlugarer, som deler et bad/toalett. Forut er captains cabin med adskilt bad og toalett. Veldig elegant utført.
Walk-around
– Walk-around var en helt fantastisk konstruksjon, nesten så vi kunne gå med rullator fra fordekk og inn bak rattene og da inn i samme høyde som dørk i cockpiten, forteller Ivar Dahl begeistret. Han mener også cockpiten var stor og lett å bevege seg i, med gode bøyler for å holde seg fast under ruskete vær.
Vi hadde flotte vindforhold med ca. 7 m. sek. På kryss forbi Drøbak viste loggen 7,6 knop. Dette på tross av standard rulleseil uten spiler, som godt kunne vært byttet ut med mer effektive seil. Videre hadde det også vært ønskelig med en akterstagstrammer, slik at stor sagging i forstag hadde vært unngått, forteller Dahl.
– Båten hadde kanskje ikke den mest optimale riggingen for regatta, men det er heller ikke hensikten her. Dette er en turbåt som du kan seile alene selv i ganske ruskete vær. Rullestorseil med vertikale spiler kan lett henge seg opp hvis du er litt uforsiktig med å holde igjen når du ruller inn. Her går det smooth! Med selvslående forseil kan du slå på kryss uten å gjøre annet enn å styre, forteller Hans Kristian.
Alle vinsjer er elektriske og ved hjelp av en winch feeder og taulåser på alle tau klarer du deg totalt med tre vinsjer.
Vi lar Christian Langlo oppsummere sine tanker om seilegenskapene til Jeanneau Sun Odyssey 490:
– Båten er en ny volumcruiser i budsjettklassen. Fellesnevner for klassen virker å være mest mulig volum innenfor 50 fots sertifikatgrensen. Der ligger altså markedet. Den generelle utfordringen til denne klassen er og blir kryssegenskapene. Å krysse med «strykejern-formede» skrog skaper en utfordring for løfteffekten av kjølen og dens angrepsvinkel. Kjølen (foilen) jobber best under en angrepsvinkel der den gir minst motstand og høyest mulig løft (dragbucket). Krengning med strykejernformet skrog påvirker angrepsvinkelen negativt (angle of attack) i større grad enn slankere båter. Derfor lite løft og stort avvik mellom baugretning og kurs. I tillegg produserer de brede skrogene mye friksjon når de ligger flatt, men de slipper taket litt når de krenger.
Sun Odyssey 490 har således en av de mest boks-formede skrogene vi har testet hittil. Det er mulig det veldig rette knekkspantskroget er med på motvirke den generelle negative virkningen strykejernskrog har. Båten ga inntrykk av å gå mindre på nesa enn andre volumcruisere. Båten vi testet hadde selvslående fokk og rullestorseil, så det er nok ikke å forvente at denne båten skulle matche polardiagrammet som sier av at båten skal klare å krype opp til 32 grader mot vinden. I praksis var nok 37 det meste vi fikk til med disse seilene. Polardiagrammet indikerer at båten sliter fra 32 til 40 grader og spesielt i lite vind. En annen fellesnevner for volumcruisere er deres utnyttelse av breddestabilitet. Generelt betyr det at båten må krenge for at retningsmomentet skal bli stort nok til å motvirke kreftene på riggen. Vi merket godt at båten lett krenget 15 grader ved turseil i 6-7 m/s, forteller han, og fortsetter:
– Ergonomisk jeg liker veldig godt løsningen med den lave bommen som gjør pakking av seil veldig enkelt frem til sprayhood. Så må en stå på cockpitbordet for å rekke opp, som faktisk fungerer greit. Jeg liker godt designen med trygg passasje fra ror posisjon til dekk og på testturen gikk jeg inn for å bruke disse. Derfor ikke klatre over puter og ut i passasjen, noe som rett og slett ikke er ergonomisk når en krenger og spesielt ikke på le siden. Utfordringen er da at når det sitter en og styrer i le og en annen sitter og ser på i lo, så blir begge utgangene blokkert. Vi var jo 7 personer om bord, så det ble jo noen sammenstøt for å komme til passasjen til dekk. Ved shorthand seiling ser jeg for meg at dette fungerer utmerket, forteller Langlo.
Teknisk
– Skrogets toppsider er av tykk sandwichkonstruksjon til vannlinjen og detaljutforming er god. Det er mye vinduer i skroget, også tett mot røstjern, noe som gjør meg betenkt med tanke på stivhet. Skroget rundt vinduene er tykt enkeltlaminat og virket svært stivt og solid. Ingen tegn til bevegelser i interiør mellom babord og styrbord halser. For myke skrog har vist seg å være en utfordring for noen volumcruisere. Fra vannlinjen og ned er det en hel kraftig innerliner som er limt inn. Største minus er vel mangel på våtrom på toalettene, vask og overvann blir tilført sump med påfølgende lukter og alt det som følger med, oppsummerer Christian om det tekniske om bord.
