Vi fikk prøve båten mandag etter Båter i Sjøen på Aker Brygge. 10 s/m sønnavind.
Fullt storseil og selvslående fokk krysset oss ut mot Bundefjorden. Må si det var spesielt å kunne krysse i 22˚. Med sine 2 ror, hadde vi full kontroll. Vi gledet oss til å komme et godt stykke ut, slik at gennakerseilasen hjem skulle bli lang nok. Vi ble ikke skuffet. Seilasen fortonte seg som en eneste lang surf og plan. Hekkbølge som var like bred som båten, rorfølelse med 2 fingre på rorkulten, Båten var helt rolig, aldri giret den. En fantastisk opplevelse.
Her får dere testpanelets syn på Black Pepper:
– Til deg som egentlig ønsker en hardcore regatta båt, men har en frue som stiller krav til å kunne drikke hvit vin av stettglass på dekk og kunne gå på do ombord – Check og Check. Denne hybrid karbonbåten har teakdekk med klassisk look og gir en herlig kombinasjon av splash og glamour, innleder Christian Langlo, og fortsetter:
– Jeg mest imponert over krysshøyden. Den lange slanke løftekjølen på hele 2,3 meter gir et høyt aspektforhold som produserer mye løft, noe jeg merker når jeg ligger og kiler på kryss mellom 20 og 27 grader apparent. Det var ikke det som ga høyest fart, men utrolig gøy å kjenne båten regelrett klatre mot vinden. På lens med genaker spratt båten ikke uventet opp i plan 10 – 12 knop. De doble rorene ga en lett, leken og responsiv ror-følelse, og vi var ikke i nærheten av å broache.
Teknisk
Strukturelt er båten imponerende bygd i karbon / corecell sandwich helt etter boka. Båten veier 1 850 kg og kjølen 900 kg, som gir et helt vilt ballastforhold på 49 %. Finner ikke noe stivere uten å gå over til svingkjøl. LDR på 7,8 er på høyde med Pogo 40 og V70 (med sikkerhetsutstyr for havseilas). I tillegg har båten et enormt seilareal som gir et seil-deplasementforhold på 51 mot normalen på 20 - 25. Alt i alt så stiller Black Pepper i en klasse for seg selv og det gjør jo prisen også, 3 millioner. Norlys Ratingen er 1,07.
Vippekjølkassen står med vann i hele tiden, men de korte, doble rorene gir båten mulighet til å ligge på grunt vann. Etter en godværsseilas var båten knusk tør i sumpen.
Ergonomisk var nok sitteplassene på rekka litt vonde, vi var jo seks stykker om bord. Båten hadde autopilot så jeg kunne ha seilt den alene. Rorposisjonen var svært komfortabel, rorkultforlenger ga meg helt jollefølelsen tilbake og savnet nesten en ristropp over ankelen. Den åpne plassen på akterdekket egnet seg utmerket til å ligge på og som ståplass for å nappe over storseilet i jibbene. Under dekk kan du fint sitte uten å stange i taket og det er lagt mange madrasser å ligge på. Doen på denne er potty potty, men det gjør jo jobben. Den lille vasken og bysseplassen i midten gir mulighet til å lage det mest nødvendigste og det går sikkert an å montere et enkelt kokebluss også. Dette er ikke en turseiler, men når det er sagt så kjenner de som velger seilglede fremfor komfort, forteller Langlo – og gir ordet til Håkon:
– Båten tar seg veldig godt ut. Den er diskret, samtidig så fremstår det som om de har vært kompromissløs i alle valg - kanskje unntatt motoren - den burde vært elektrisk, men meg om det. Morsom å seile er den, går meget høyt og planer lett på slør. Passer perfekt foran hytta, for de som ikke bruker båten til overnatting. Men min entusiasme stopper også litt der. Skulle jeg investert betydelig i en regattabåt ville det ha vært i en «entype», for jeg tror det er i regattasammenheng en slik båt virkelig kommer til sin rett, og da tror jeg det er mye morsommere å konkurrere med helt like båter. Jeg tviler på det det kommer en flåte av «Code 0» til en havn nær meg, til det er nok prisen noe høy, oppsummerer han.
For seileren
Under denne prøveseilasen hadde vi også invitert med generalsekretær Anders Kristensen. Her er hans meninger:
– Dette er en flott båt hvor det viktigste er at det er vakkert å se på og det at båten skal kunne seile. Det savnes hvor trenden i den norske skjærgård synes å være hvor mye plass det går an å skape i 40 fots seilbåt og gjerne på bekostning av seilegenskapene.
Båten er dyr, men for dyr er vanskelig å vurdere. Det er åpenbart at Black Pepper ikke blir noen storselger i Norge, men det er lov å håpe at noen av de mennesker som har god råd, gjør norsk seiling den tjeneste å investere i litt seilglede, konkluderer han.
Han er også enig i Christians oppsummering av seilegenskapene:
– Seilegenskapene er fremragende både på kryss og lens, men i den friske vinden må du ha en på storseilet hele tiden, det er der farten ligger, og det hadde vært ønskelig med akterstag som var kortere enn på testbåten, men det kan tilpasses. I tillegg må du ha litt peiling på oppsett av rigg for å ta ut hele fartspotensialet på kryss. På lens var båten en drøm med masse grep i sjøen (dobbelt ror) og det minste vinngust fikk båten til å akselerere umiddelbart.
Kritikk? – Jo det var noen detaljer som ikke er gjennomtenkte, for eksempel dreneringen fra cockpiten som var underdimensjonert. Båten leveres med Harken-vinsjer, og når du kjøper en såpass dyr båt, så det an å forvente litt kvalitet også på vinsjene, sier Anders.
