Det gir blant annet en utrolig stor cockpit. Et digert bord, nydelige puter både i setet og rygg, gjør denne yachten til den naturlige samlingsbåten når venner treffes i havn. Ja, det er akkurat samme sittekomfort som hjemme!
Det omtalte bordet inneholder et lite rom med åpning ved siden av LED-lampe. I enden, et 39 liters kjøleskap. Med nedfelt badeplattform står du støtt når grillmesteren skal vise sine kunster. Et utekjøkken med stor grill og oppvaskkum åpenbarer seg ved å fjerne noen puter.
Hva de har fått til….
Solsenger på dekk er enkelt å rigge til. En av benkene i cockpit gjøres greit om til dobbelseng. I sommer ville nok denne blitt flittig brukt.
Gjennomtenkt bysse
Vi går under dekk. Følelsen av å komme inn i en hytte, er slående. Det er lyst, digert, flere sofaer, dobbel bysse. Den la Irene spesielt merke til. – Når folk kjøper turbåt i 2018, er de nok på jakt etter en som kan brukes som hytte også. 3-4 uker med barn, krever god plass. Mye skal stuves, og alle skal sove godt. Tre lugarer er et must. Den doble byssa er helt fantastisk. Særlig å kunne lage hyggelig stemning rundt et godt måltid. Det er et hav av benkeplass. Skap i overflod. Og hyller. Her behøver ikke varer dyttes inn. Alt kan få en oversiktlig plass, forteller hun begeistret.
Selv en Nespressomaskin har fått sin lille lugar i byssa. – Ok, jeg fant noe å pirke på: Kunne ikke finne skuff til skaffetøy (bestikk). Kun en kube, slik at det plasseres stående. En skuff er, etter min mening, bedre.
Utstyret er imidlertidig på plass.
– Endelig, saltvannskran i byssa. Denne er utrolig ferskvannbesparende. Og, som første båt i vår prøveseilas-serie finner jeg løs hylle til å legge over komfyren. Benkeplassen blir vipps mye større. To kjøleskuffer er også supert. Så lett å ha full oversikt. Det er avsatt plass til fryser i byssa, med åpning fra toppen. Indirekte belysning er meget delikat. I denne byssa har ingeniøren gjort en god jobb.
Bordet i salongen er også en utvikling. Alle sidene kan felles ned, bordet kan snurres etter behov. Store luker i dørken skjuler gode stuverom. Som en egen vinkjeller.
– Litt pirk til: Skapdørene har en lås som er tungvinne. Det er lett for produsent å rette på. Alle skapdører har løftepumper, oppsummerer hun. Dufour 520 har imidlertidig ikke bare kokkeleringsfasiliteter under dekk. – Grønn av misunnelse er jeg kommet til grillplassen på hekken. Stående på badeplattformen, kan skipperen avlaste og vaske opp etter grilling. Helt utrolig! Fra en byssejentes ståsted, er dette en fantastisk båt.
Stort volum
– Toalettet med separat bad hadde ikke drenert dørk. Det er et klart minus å ikke kunne spyle. Med gutter om bord, er det nødvendig. Ned leideren finnes en luke. Her finner vi vinkjelleren. Inneholdende cirka 20 flasker, tenker jeg, fortsetter Irene.
Båten kommer i flere varianter. 3, 4 eller 5 lugarer – og i vår testbåt finnes det fire av dem.
For seil
Vi testet 520 Grand Large i 4-5 meter i sekundet, noe som viste seg å være optimale forhold, og på litt rom kryss fikk vi jo båten opp i sog 8,3 knop (loggen viste 10k5). Noe mer vind hadde vi blitt overpowered selv med det lille seilarealet på 101 m2. Seildeplasement-forholdet er 16,7 - som er svært lite, noe vi fikk merke på slør da det gikk sakte. Men båten er relativt lettdrevet med length depalcement ratio på 5,56 og for motor fikk vi den opp i skrogfarten på 9 knop. Volumskrog, bredde og knekkspant gir båten mye breddestabilitet og det kan den trenge med et balastforhold på 27 %, oppsummerer Christian.
Det hører med til historien at riggen ikke var satt skikkelig da vi testet båten. Vårt eksemplar er første båt i Norge og skulle premierevises på Båter i Sjøen, med kort tidsvindu dessverre. Det skal ikke skje oss igjen, for prøveseilingen blir jo ikke helt lett å sette karakter på. Undervantene hang og slang i le. Akterstaget fikk vi ikke strammet skikkelig.
Vi har Sven komme med sine betraktninger:
Det er lett å komme under seil med ruller på stor- og forseil. Forstagsrullen er av den nye typen med stor «flat» rulle med bånd som er lettere å hale inn enn de tradisjonelle forstagsrullene. De nye rullen tillater også at forseilet kan settes lavere på forstaget. Storseilskjøtet har en lang løygangsskinne slik at skjøtpunktet kan settes godt i le på slør og opp i lo på lite vind. Storseilet har tyskerskjøte akter til vinsjer på begge sider ved rormannsplassen. Samme vinsjer betjener genoaskjøtene, og på begge skjøtene er det avlastere på både styrbord og babord. De lange endene på skjøtene parkeres ned i egne rom så de ikke ligger og flyter under rormannens føtter. – Det er en fin løsning! Hvis jeg skulle seilt aktivt og slå ofte, ville en vinsj til på hver side, plassert slik at de er lette å komme til for mannskapet, være å ønske, forteller Sven.
Med doble ratt kan rormannen sitte godt ut i borde og ha utsikt fremover på sidene av den store sprayhooden. Ved hvert ratt er det en fotstøtte som kan settes opp ved krengning. Avstanden mellom ratt og rekke er ikke større enn at vi kan sitte og styre med ryggen mot rekka. En pute som festes i rekkevaieren gjør det også komfortabelt. Sitter vi i lo og styrer, ser vi fint opp på windex’en; fra le ratt ser vi telltales’ene i forseilet godt, konkluderer Sven.
– Jeg synes også løsning hvor ankerkjettingen går via avlaster var spennende, og bør kunne være til inspirasjon for flere, forteller Håkon.
Teknisk
Vi har som vanlig Christian Langlo oppsummere litt av de tekniske løsningene:
Skrog var sandwich ned til litt under vannlinjen. Innerliner på denne er helstøpt med gulv i mellom rammene. Mens innerliner rundt kjølboltene hadde flens som var overlaminert fast til skroget med chop strand mat. Av hva jeg kunne se hadde innerliner god passform til skroget, melder Christian.
– I en ny båt må du bo deg inn og finne egne løsninger. Jeg er opptatt av sikkerhet og praktiske løsninger for håndtering av båten under seil og fortøyning. På ønskelisten står da vinsjer som nevnt ovenfor og en redningsleider på hekken som kan trekkes ned av en person som ligger i vannet. (I følge importøren ble dette montert rett etter vår testseilas). Dessuten ville jeg fortest mulig lage oppheng for tauverk og fendere i rommene under dekkslukene forut og akterut. I den dyre enden av ønskelisten står bedre seil slik at båtens potensiale kan utnyttes bedre, ikke minst i lite vind. Etter kun noen få timer om bord fikk jeg et positivt inntrykk av båten som en romslig turbåt med mange gode løsninger for et behagelig liv på dekk og under le, avslutter Sven.
