Minimal logistikk
- Vi fjerner barrieren det kan være med all logistikk som normalt følger med å melde seg på regattaer i utlandet, der masse utstyr skal medbringes. De inviterte kan bare snu seg rundt, kjøpe flybilletter, reise med kun en enkel bag med de viktigste klærne, og bli vel tatt imot av familien til den i båtmannskapet som stiller som vertskap. Gjesten bor hjemme hos disse til regattaen starter, blir med og seiler, og etterpå er det fly hjemover igjen på mandagen, sier Moe. På denne måten mener han at hele prosessen blir utrolig enkel og grei, med minimal logistikk, samt at terskelen for å bli med er lav.
- Den inviterte møter nærmest bare opp, og så er alt annet på plass, sier Moe.
Italiensk og polsk innslag i mannskapet
Han har i år valgt å sette idèen ut i livet, ved å nettopp invitere internasjonale seilere på denne måten.
- Jeg har invitert fire utlendinger som crew i år. Det er Paolo Sena, en tidligere verdensmester i X-35, fra Italia, Ada Osinska, en kvinnelig seilmaker fra Polen, Jacob Jacobsson fra Sverige, også han tidligere verdensmester i X-35 samt australieren Russel James Brice, som er bosatt i Danmark. Foreløpig har de to førstnevnte takket ja. Mitt opprinnelige mannskap stiller sine plasser til disposisjon, og når de internasjonale gjestene har bekreftet eller avkreftet at de blir med, fyller bare det opprinnelige crewet det resterende tomrommet. I år er dette et slags prøveeksperiment. Neste år satser vi på å få med enda flere internasjonale seilere, sier Moe, som røper at det er gjennom VM for X-35-klassen han har bygget seg internasjonale kontakter.
Fascinert av norsk skjærgård
- Det var Norsk X-35 Klubb som sammen med KNS og Fredrikstad Seilforening var verter for VM i X-35 her i Norge i fjor, og da bodde den italienske seileren Paolo Sena i huset mitt med nesten hele sitt mannskap, mens hans chartrede båt ble klargjort for mesterskapet. Vi hadde det veldig hyggelig sammen, med blant annet flere hyggelige middager. Det ble en opplevelse for ham bare å være med og frakte båten til Hankø, der vi tok turen nedover forbi Håøya, tett på land, mellom øyer og skjær. De som normalt seiler i Middelhavet, der det knapt finnes skjærgård, er jo vant til å forlate land, og ikke se land igjen før de er tilbake fra seilingen, påpeker Moe.
Det var under dette besøket han begynte å få idèen til å gjøre årets Færderseilas til en perfekt anledning til å invitere disse folkene inn, slik at de kan oppleve den særpregede norske naturen, det nordiske lyset, og verdens største overnight regatta.
I Færderen er vi nære land hele tiden, eller det er alltid holdepunkter på land å forholde seg til
Færderseilasen er unik i sitt slag, der man seiler i skjærgården med nærkontakt til land.
- I andre store overnight-regattaer, som britiske Fastnet og australske Sydney Hobart, seiler man ut av et sund og så er det kun hav hele tiden. Men i Færderen er vi nære land hele tiden, eller det er alltid holdepunkter på land å forholde seg til, sier Moe.
Aldri to like Færderseilaser
Den erfarne Færder-seileren lar seg aldri slutte å fascinere av den ikoniske seilasen, der det ikke finnes to like seilaser fra år til år.
- Seilasen er aldri den samme. Det er bestandig en ny variant med endringer fra år til år, noe som gjør det hele spennende og morsomt. Det er så mange stadier gjennom seilasen. Man har milepæler og delmål, og allerede første nautiske mil fra start er det en kamp om å nå Dyna fyr først. Det skjer noe hele tiden, og man må være konstant på allerten, forklarer Moe.
En annen utfordring er at det er så mange forskjellige klasser og båter i en og samme regatta.
- Vi har ikke bare våre egne konkurrenter i samme klasse å holde styr på. Vi må i tillegg ha kontroll på alle de andre, enten det er eliteseilere som vil vinne, eller turklassebåter blottet for konkurranseinstinkt, der mannskapet er mer opptatt av å sole seg i bar overkropp. En ekstra utfordring får vi når vi kommer til trange Drøbaksundet, der alle båter med ulik størrelse og speed skal gjennom nåløyet samtidig, med skjær og holmer tett innpå på hver side, fortsetter Moe, som da ikke engang har nevnt all annen ferdsel fra fritidsbåter, ferger og lasteskip seilbåtene skal «konkurrere» med.
- Det er for øvrig veldig greit at det er flere om bord som kan styre båten fort. Det kan bli mye å stå til rors opp mot 15 timer og samtidig være på topp i kropp og sinn, sier Moe, som også har hatt sine tunge stunder i løpet av en lang Færderseilas.
- Når det har vært elendig vær og kanskje en fryktelig kald natt, har jeg sittet mange ganger i båten og sagt til meg selv, og til alle andre ombord, at dette er siste gang! innrømmer han.
Like fullt har han vært med i nærmere 30 år.
- Så er det jo gjerne sånn at de vonde minnene blir borte. Og jeg elsker jo kameratskapet, det sosiale samværet, og alt skrytet man kan tillate seg etter seilasen. Når man tar seg et lite glass etter at det er over føler man at det var verdt det allikevel, avslutter Moe.
