Under Limfjorden Rundt hadde båtbygger og skipper Knut med seg et mannskap bestående av Jeppe Juul Nielsen, Øyvind Holst-Nielsen og Øyvinds kjæreste, Hege Margrethe Lundin Kuhle. I seilasen deltok rundt 70 skip, fordelt på klassene 3-mast skonnert, Klassen over 45 bruttotonn, Klassen 25-45 bruttotonn, Klassen 15-25 bruttotonn, Klassen 5-15 bruttotonn, og Spesialklassen Bermudarigg, i tillegg til den nevnte gaffelrigg-klassen.
Felles middagsbankett betalt av bykommunene
Under Limfjorden Rundt får seilerne sett en rekke flotte steder underveis. Knut er usikker på hvilket sted han syns var flottest, da mange småbyer er ganske like, og forskjellig vær ga litt ulikt inntrykk.
– Det er vanskelig å si, men Løgstør var en intim og hyggelig havn, med iskrembod rett på brygga, sier han, og skryter samtidig av opplegget som møtte seilerne ved ankomst i de forskjellige byene;
– Det var særdeles godt velorganisert. Vi fikk klare ordre om hvem som skulle hvor over VHF-radioen, slik at det gikk knirkefritt med svære båter som skulle inn på trange havneplasser. Etter ankomst var det obligatorisk «juging» og ankerdram over rekka. Den felles middagen var også velorganisert, og foregikk i et stort mattelt for alle deltagere, med unntak av to havner hvor det var arrangert take-away. Dette ble betalt av bykommunene selv. På den siste dagen var det rundt tusen mennesker til middag, sier Knut Nordstaa.
Under seilasen var det tre dager med fint, klart vær og skiftende vind opp til ca. 8 -10 sekundmeter.
– Fløteføre for oss! slår Knut Nordstaa fast.
De hadde i tillegg én dag med 12-15 sekundmeter, og en dag var det også heftige regnbyger og mellom 12-24 sekundmeter.
Lukket farvann og alltid land i sikte
Gjennom et langt seilerliv og deltagelse i drøssevis av regattaer, vil Knut fremheve Limfjorden Rundt som en spesiell regatta på mange måter.
– Det er dagsseilas, og det seiles i lukkede farvann. Det er alltid land i sikte, og mye folk som står på odder og sandbanker og følger med underveis. Det er nært og sosialt, med fellesmiddag, orkester og dans hver kveld etter seilasen, sier han.
Limfjorden er et 180 km langt sund i Jylland, som forbinder Nordsjøen med Kattegat, og som har mange små og store øyer, viker og sund. Det dypeste sted er i Hvalpsund, hvor det er 24 meter til bunnen. Knut er ikke i tvil når vi spør om det er annerledes rent teknisk å seile i denne fjorden, i forhold til offshore-regattaer eller mer åpne fjorder.
– Der er det absolutt. Det er lukket farvann, men vinden er rett hard, som de sier i Danmark. Sjøen blir ikke så stor, men er heftig, kort og krabber lett opp på dekk. Men det blir neppe mer enn halvannen meter høye bølger her, sier han.
Mannskapet hans var som alltid forberedt for de verste forhold.
– Skagerrak er mer utfordring om den er motvillig, sier skipperen, men understreker at båten hans er rustet for det meste.
– «Jomfruen» tåler mye. Den har vanlig sikkerhetsutstyr, vester, og alltid line på dekk, sier han, og legger til at seile- vennene om bord også bidrar til trygghet.
– Jeg, Jeppe og Øyvind har seilt mye. Begge de to gutta utgjør et flott mannskap, som ikke trenger mange beskjeder når noe skal gjøres. De bare utfører det de ser selv, kanskje med et lite vink fra skipperen om nødvendig. Hege var førstereis dame, som tydelig storkoste seg om bord. Helt fersk er hun imidlertid ikke, hun har erfaring fra tresnekke og landsted i Kragerø, sier Knut.
Alltid god atmosfære ombord
På spørsmål om hva som var hovedårsaken til at «Jomfruen» vant 2021-versjonen av Limfjorden Rundt, svarer han;
– Vel, det er nok en kombinasjon av flere faktorer. God båt, god kommuni- kasjon mellom båt, mannskap og skipper. Vi hadde bra starter og god taktikk, i kombinasjon med en komplisert klassisk gjennomprøvd ketch-rigg. Og ikke minst, så har det alltid vært god atmosfære ombord i «Jomfruen» gjennom alle år – ingen krangling eller vonde ord!
Av de rundt 70 båtene som deltok i Limfjorden Rundt, var det hovedsakelig skandinavere og tyskere. Knut forteller at det var veldig gøy å motta gratulasjoner og hyggelige tilbakemeldinger fra andre deltagere.
– Det var mange rause folk. Vi har helt klart fått nye venner også, sier han.
Knut tviler ikke et sekund på å anbefale KNS-medlemmer og Seilas-leserne å melde seg på Limfjorden Rundt.
– Danskene kan dette med å arrangere. Alt går på skinner. Det er en «general» som bestemmer, og tar viktige avgjørelser – no limit fra det hold, smiler den erfarne skipperen, og trekker fram at seilingen foregår i trygt, men også heftig farvann.
Tok målbåten på senga
Da «Jomfruen» seilte inn til målgang en av dagene skjedde det noe som Knut Nordstaa ler godt av. Båten var rett og slett så rask at den kom målbåten i forkjøpet.
– Marinebåten «Elefanten» brukes som målbåt, og skal gå hurtig mot målområdet etter at den har vært med under puljestartene. Men ved en anledning måtte vi ligge og vente på «Elefanten», som ikke rakk fram til målpassering, humrer Knut, og legger til at det ikke ble noen sure miner av den grunn.
– Danskene tar alltid slikt med ett smil, de er runde. De hadde nok ikke opplevd en slik situasjon før, sier han lattermildt.
Knut Nordstaa forteller at han har vunnet, eller i det minste hatt topp tre plassering, stort sett i alt som det er deltatt i av regattaer. Han vant Tall Ships Race i 1989, både klassen og all over, i konkurranse med 144 skip fra hele verden.
– Vi seilte London-Hamburg, og var i mål ca. kl. 05 tvers av Helgoland, og neste båt kom inn kl. 15.30 om ettermiddagen ca. 10 timer etter, sier Knut.
Han har i tillegg vært med i mange Færderseilaser, Hollænderseilaser og diverse andre regattaer.
Tegnet, konstruerte og bygget sin egen skute
Som ung mann bestemte Knut seg for å konstruere sin egen seilskute. Som grunnlag brukte han profiltegningen til Colin Archer. Han delte tegningen i vannlinjen, la på ønsket høyde under vannlinjen, og tegnet og konstruerte alt fra grunn av på nytt.
– Det ble ca. 400 timer med tegninger, tabeller og utregninger. Alt er tegnet før bygging. Rigg, innredning osv. i de sene nattetimer. Jeg fikk ikke fikk noe bistand eller hjelp til verken å tegne eller selve konstruksjonsarbeidet, sier han stolt.
– Det må sies at konstruksjonen har vært særdeles vellykket på alle måter, så vel design, sjøegenskaper, som de gode seilegenskaper hun viser. Hun er stiv med sin åtte tonns jernkjøl. Stormasten er 21.4 meter og mesanen er 10 meter, sier Knut, som ikke legger skjul på at han er stolt over at han fortsatt bruker den første båten han har tegnet, konstruert og bygget.
«Jomfruen» ble sjøsatt i mai 1978.
Knut har vært medlem i KNS i 50 år i år. Vi lurer på hva som, etter hans syn, har endret seg mest radikalt i seilverdenen, gjennom alle disse årene;
– Seilbåtene har blitt «styggere» og fått mer kjønnsløst design, der fart og rom står mest i fokus. Nyere båter er helt klart veldig praktiske, men dessverre også lite romantiske. Slik er vel verden, så det må vi leve med, og det gjør jo egentlig vakre trebåter enda mer interessante - for de som orker vedlikeholdet, sier Knut.
Stolt av å føre splittflagg
Han er stolt av privilegiet han som KNS-medlem har, nemlig å føre splittflagg.
– Å føre KNS-flagget, og vise fram våre vakre båter, og at vi er norske! Jeg er stolt av flagget, som etter min mening er det vakreste i verden. Foreningen arrangerer også en del interessante foredrag, og ikke minst har jeg jo fått bladet Seilas gjennom 50 år, smiler Knut.
Seilingen har gitt ham enormt mye.
– Det har jo vært den største delen av livet mitt, hvor jeg har fått masse venner i mange land. Seilmiljøet er en stor kunnskapsbank, der man høster anerkjennelse, opplever mestring, øker selvsikkerheten, og får meget stor respekt for elementene. Seilingen har gitt meg tålmodighet og masse, masse glede, sier Knut Nordstaa.
