Først og fremst har vi skriftet beite, etter å ha tilbrakt de fem siste seilsesongene i Indonesia – med et lite innslag av Australia og PNG. Ruta har gått videre nordover til både Filippinene så vel som Japan.
Én ting har vi imidlertid tatt med oss videre fra Indonesia, nemlig samarbeidet med Universitet i Ås (NMBU), som hadde startskudd i Raja Ampat Nasjonalpark i fjor sommer.
Vi er stolte av å kunne tilby sommerhalvåret internship for NMBU-studenter om bord hos oss. Temaet er Havhelse, og internship’et har som mål å åpne studentenes horisont utover norske farvann. Flere av studentene kommer nemlig fra studier som biologi, akvakultur, bioøkonomi el.l.
Vi setter også stor pris på å ha fått en sponsor «om bord», Norges ledende leverandør for ventilasjonsanlegg, Flexit. I tillegg til å støtte vårt arbeid med ungdoms-/ ung-voksen-prosjekter, har Flexit knyttet Wicked Horizon opp mot firmaets bærekraftsatsning.
Nord-Europas høyeste sammenhengende sluseanlegg
På hjemmebane i Norge har seilingen for oss nådd nye høyder – bokstavelig talt. Vi tørka støvet av vår lille jordomseiler-øvingsbåt og satte kursen for Nord-Europas høyeste sammenhengende sluseanlegg, Brekke Sluser i Halden. Og dette sluseeventyret skulle filmes! Oppdraget var å lage TV-serie av Telemarkkanalens lillebror, Haldenkanalen, som nå skulle settes på kartet. I tillegg til å få et kamerateam om bord, ble den lille 16-fots Kormoranen utrustet med kameraer fra flere vinkler.
Plutselig var vi turister i eget nabolag – og snakk om sjarmerende farvann. Iallfall i begynnelsen, til utfordringene begynte å balle på seg. Vi hadde nylig fullført egen jordomseiling og følte oss jo som «verdensmestre». Hadde tross alt kappseilt mot storm og is i Nordvestpassasjen. Kjent på 30 sekundmeter i Beringhavet. Hvem hadde vel trodd at vi skulle få hamle opp med høststorm innaskjærs i Haldenkanalen?! Det flaueste var at vi endte med å måtte politianmelde oss selv.
Serien «Ekspedisjon Haldenkanalen» hadde førpremiere i vår på Fredrikshald Theater med rød løper og hele pakka. Såpass syntes vi måtte til etter 3 ½ år med opptaksrunder, redigering og stort engasjement fra både deltagere og pådrivere. Den kan nå sees både på TV (Naturkanal-1) og på Youtube.
Nyhetene er mange og flere skulle det bli. Via noen tilfeldigheter kunne Wicked Horizon utvide flåten og får låne «Imagine», en nydelig Hallberg Rassy 49 som har hjemmehavn i Cebu i Filippinene. I likhet med «Nora» er «Imagine» også kutterrigget, men har rullestorseil framfor manuelt system. Under dekk er hun en del romsligere og det som Nora har av spenst har «Imagine» av komfort.
Hvalhai helt opp på skutesiden
Mer boltringsplass – samt muligheten for videre seilas i Filippinene mens «Nora» dro mot Japan – var akkurat det vi trengte for å ønske sommerens internship-gjeng fra Norge velkommen til 4-ukers seilas. De mønstret på i landets nest-største by, Cebu, før turen gikk til den nordlige øygruppa Bohol. Her ble «Imagine» engasjert i et forskningsarbeid sammen med stedets hval-NGO «Balyena».
Det ga altså god garanti for å bli bedre kjent med de store skapningene. Og hval ble det massevis av! Vi fikk til og med se klodens største fiskeart – hvalhaien. Den kom helt opp til skutesiden og hilste harmløst på mannskapet vårt. Et dilemma er det dog at hvalhaien i Oslob blir får mat av mennesker som bruker den som en stor turistattraksjon. Likevel er arten nå beskyttet mot å bli drept og solgt til Asiatiske markeder. Nettopp dette ga grobunn for livlige diskusjoner i cockpit langt ut i tropenatten.
Truffet av lynnedslag for første gang i seilkarrieren
Paul har nå vært om bord siden slutten av mars, og for første gang hatt forskjellige nasjonaliteter om bord på ekspedisjon. En ungdomsgjeng bestående fity/fifty av norske og tyske ungdommer skulle bli et spennende eventyr. Kanskje først og fremst siden ingen kjente hverandre fra før. Nummer to fordi flertallet var blanke når det gjaldt seilerfaring, og måtte lære alt fra scratch. Mestringsfølelsen var selvfølgelig deretter. Håndstyring, manøvrer og ikke minst tråling av plast underveis, ble en naturlig del av hverdagen.
Helt til noe brøt fullstendig med denne «monotonien». Et tordenvær uten sidestykke som for første gang i vår seilerkarriere traff båten. Paul så lynnedslaget med egne øyne, og hoppet hodestups under dekk for å sjekke elektronikken. Lettet slo han fast at alt var i orden. Puh, det var nære! Én ting hadde imidlertid gått dukken under naturkreftene – laderen til drona var helt død, så noen spinnaker-blinkskudd fra fugleperspektiv ble det ikke på en god stund. Men tross alt hadde vi kommet veldig heldige fra det.
Dykking og snorkling på koraller og seaweed-plantasjer under vann, ble supplementert med uforglemmelige møter med små villages på land. Her ble vi møtt med nysgjerrighet og varme smil, og spesielt barna ble sterkt knyttet til mannskapet vårt, som må ha gjort sterkt inntrykk på dem. Inntrykket var minst like gjensidig! Kort oppsummert: Genuine menneskemøter, og kanskje den aller viktigste grunnen til hvorfor vi ikke velger å tråkke i turistenes fotspor, men gå våre egne veier i møte med andre kulturer.
Inntrykkene var mange, og dagens agenda ble ofte fordøyet sammen med middagen i salongen, eller på dekk med gitarakkompagnement inn i den kræsjpink-røde solnedgangen.
Neste “endavour“ for «Imagine» er med Thomas Lien som skipper, mannen bak NRKs seilkrydredrede «Flaskepost»-serie. Her skal nye revirer av Filippinene legges under kjølen og allerede kjente korallperler besøkes.
«Nora» har helt andre planer i vente, og dette skal dere snart få høre mer om. Men et lite hint kan vi allerede gi: høy vulkansk aktivitet blandet med ustabilt barometer.
Vi høres snart igjen!
