Bli med til «seglarmetropolen» Marstrand

Men la oss kaste loss og dra over til den bilfrie Marstrands-øya! Etter bare noen minutter med linfergen «Lasse Maja», går vi i land på kaia. Foran oss ligger Hamngatan med gamle, fasjonable trehus i alle stilarter. Her og for øvrig på store deler av øya, har snekkerkunsten blomstret opp gjennom tidene! Silda, som kom tilbake til farvannet rundt Marstrand i det herrens år 1747 (og flere ganger seinere), skapte grunnlaget for velstanden vi i dag kan ane konturene av. 

I perioden 1775 -94 fikk det vesle bysamfunnet Porto Franco-privilegier, som innebar frihavn og tollfrihet (i tillegg til fristed for enkelte kriminelle og utøvere av ulike trosretninger). Livlig handel med god fortjeneste som førte til liv og røre på Marstrand, som den gang hadde 100 vertshus! Det utflytende livet førte med seg mange problemer for de mer ordinære innbyggerne, og på deres oppfordring, ble privilegiene avskaffet i 1794.

Fra fiske til «badortsnøje»

Omtrent samtidig forsvant beklageligvis silda og inntektene fra fisket, og Marstrand, som bare ligger ca. 20 nautiske mil nord for Gøteborg, ble fra 1820-tallet mer og mer kjent som en” badort” der sosieteten fra tidlig juni til begynnelsen av august, søkte sommersol og helsefremmende aktiviteter. Tiden gikk med til seil- og fisketurer om dagen og sosiale sammenkomster på kveldene. 

Til alt hell og lykke for den vesle byen Marstrands framtid, ble kongen Oscar II, en elsker av havet, lyrikk, kunst og historie, helt betatt av nettopp det søte livet han opplevde ved et besøk på øya, som på den tiden hadde en befolkning på rundt 1400 personer. 

Så etter 15 år på tronen bestemte han seg like godt for å ta sommerfri fra sine mange plikter, og fra 1887 og drøyt 20 år framover, kom han til å kaste glans over stedet gjennom sine sommerbesøk med det særpregede fartøyet, Drott.

Etter vinterdvalen

På Marstrand skjer alltid et årlig sceneskifte. Etter den kalde og mørke vinteren kommer lyset og varmen tilbake, og de rundt 350 fastboende livner til når de spede forberedelsene til sommerens aktiviteter starter opp i mai. Byfolket vil ut og se til sine fritidshus og dagsbesøkende øker uke for uke mot St. Hans og kuliminerer under de årlige Match-cup seilasene første uke i juli. For dem som ønsker å ta seg hit på egen kjøl finnes det ca. 275 gjesteplasser fordelt på flytebrygger mellom ferjeleiet og Södra Strandverket. Små butikker, restauranter og kroer gjør den 1 200 meter lange, steinlagte bryggepromenaden til et eksotisk sted for besøkende. Det er her man ser og blir sett!

«Seglarmetropolen»

Seiling og kappseiling hører kort og godt Marstrand til. Allerede så tidlig som i 1585 forteller historien om en stolt Kong Fredrik II som kom først fram til den vesle byen - etter endt kappseilas fra kongens København. Når så badegjestene etter hvert med sine dekksbåter rigget med gaffelseil begynte å kappseile, innså man hvor vel anpasset Marstrandsøya var for denn sporten. Både for konkurrerende, men også for tilskuere som fra kaier og fjellhyller lett kunne følge med på seilasenes gang.

I et enkelt referat fra den første kappseilasen heter det «at det gjelder å seile fra kaia ut gjennom det søndre innløpet forbi Ertholmen og etter en runding av Sørkråkan, samme veien tilbake». 32 båtkarer hadde meldt seg som deltakere, og det var samme antall som alle profesjonelle badegjestskippere den gang var registrert på Marstrand. Amatørene seilte ikke på den tiden!

G(K)SS

I og med at storbyen Gøteborg bare ligger rundt 20 nautiske mil unna, var det nok ganske naturlig at det var her seks unge båtentusiaster i år 1860 gjorde de første sonderinger for å etablere en seilforening. De ville sette fokus på juniorer og båter på under 30 fot. Dette i motsetning til i Stockholm hvor seilasene pågikk med større båter. Gøteborgs segelselskap (GSS) ble etablert, og med eget motto: «såsom oppfostringsmedel är vår idrott den yppersta!» Syv år senere ble det bestemt at det hvert år skulle bygges en god seilbåt for utlodning blant medlemmene. Initiativet vant fort gehør hos andre seilforeninger i Skandinavia og dermed utviklingen av sunde og riktige båttyper (i tre) så som Stjärnbåten, Draken, GKSS-Ekan og GKSS-giggen, skjøt fart.

I 1891 var tiden moden for å arrangere den første store internasjonale regattaen på Marstrand. Det ble et vellykket evenement. Kong Oscar II, som tidligere omtalt her, var med og ble så imponert at han ga et løfte om å gi GSS rang og verdighet som kongelig klubb. Det gikk en tid, men fra 1897 ble GSS omdøpt til Gøteborgs Kungliga Segelselskap (GKSS), noe som vakte stor jubel blant båtentusiaster og seilere i Gøteborgsområdet, forteller Bo Melin i GKSS, som i dag har 3000 medlemmer, flere av dem bosatt over hele verden. Klubben, som har sitt hovedsete i Långedrag i Gøteborg, har også siden 1940 hatt egen base på Korvetten på Marstrand. GKSS er KNS` søsterforening på den svenske vestkysten.

Foreningen har gjennom sin 165 årige historie arrangert mange ulike regattaer og konkurranser. Allerede i 1911 dro man i gang noe som skulle bli en årlig begivenhet, Marstrandsregattaen, med trebåter. Man begynte sin ferie i Gøteborg og seilte til Marstrand, og bodde i egen båt første uken i juli, for å kunne delta i daglige regattaer, mens resten av familien nøt ferielivet på land. Dette pågikk til 1994 da den kjente Swedish Match Cup ble etablert.

Bo Melin, som selv har vært aktiv seiler og lagleder i mange år, har vært med på mye av denne utviklingen.

– Det begynte jo med Ekan, så ble det Stjärnbåten (som har fått sin renessanse og deltar i dag igjen med flere båter i foreningens klassiske regattaer på Långedrag), videre var det OK-jolle og Lazer, forteller han. Når det gjelder Match Race ble det i mange år brukt en DS 37, en kjølbåt med gennaker, men som for 6-7 år siden ble byttet ut med en Far East 28, en kinesisk konstruert gennakerbåt.

– Marstrand er i dag én av fire lisensierte arenaer i det som kalles World Match racing tour og pågår verden rundt gjennom hele året. Det blir naturlig nok en enorm slitasje på disse båtene og må en kort stund på land for helt nødvendig årlig vedlikehold, forteller Melin. I år vil Match Cup`en på Martsrand (både kvinner og menn) gå av stabelen 30. juni til 5. juli.

Året på Marstrand

GKSS drar igang sine sesongaktiviteter på Marstrand til påske. Basen er klubbhuset Korvetten, som ble ervervet for den nette sum av 35.000 kroner(!) i 1940. Den romslige eiendommen, som ligger til bryggepromenaden nær Södra Strandverket, har helt siden 1941 vært avgjørende for avvikling av foreningens mange arrangementer i sommerhalvåret.

Race-week`en i juli, som opp gjennom årene har hatt ulike avtaler med eventarrangører for den kommersielle delen, gjennomføres nå i sin helhet av klubben GKSS. En event som samler seilere fra hele verden og tiltrekker seg rundt 50.000 skuelystne i løpet av regattadagene. Senere på sommeren i år, fra 8.-16. august, skal GKSS arrangere senior EM ILCA 6 og 7 (både kvinner og menn), med rundt 300 deltakerbåter fordelt på to baner på Marstrandsfjorden. Altså litt av et regattaprogram for den interesserte, som går med tanker om å legge årets seilferie langs den svenske vestkysten!

For dem som ønsker å ha med seg en smakebit av hvordan livet fortonet seg på Marstrand under tiden som «kurbadort», kan jeg absolutt anbefale en tur på øya under Sekelskiftedagarna. Da ankommer kong Oscar II, etter oppsatt kjøreplan, til kai med båt, akkurat som på slutten av 1800-tallet. Kongen hilser folket, som for anledningen er kledd i tidsriktige klær og god, gammeldags markedsstemning preger gater og torg. Det hele pågår over to dager - i år fra 8.-10. august.

Er tiden inne for en strekk på beina, etter en lang seilas og sene kvelder med god mat og drikke, finnes det et godt tilrettelagt sti – og turveinett gjennom et aldeles flott kystlandskap (naturreservat) for dem som vil se utsiden av Marstrandsøya. Helt ytterst i havgapet, ved Skallens hvitmalte fyr, har du utsikt til de beryktede Pater Nosterskären, med eget fyr bygget i 1868.

På vei tilbake kan du gå via den vesle bjørkeskogen og komme ut ved varmbudhuset, som nå er hotell. Her er du ved Marstrands vestre innløp med det velkjente fyret Lyktudden. Midt imot ligger det vakre Sosietetshuset, «Såsen», som sto meget sentralt i Kong Oscar II`s sommerliv.

På vår videre spasertur tilbake til bryggepromenaden passerer vi flere av øyas flotteste sommervillaer. ”Bajdara” i svart og ”Aruga” i gult og grønt på fremskutt plass og flere andre med vakre glassverandaer, før trøtte bein gjør at det passer med en hvil på uteserveringen til legendariske Bergs konditori. Kaffe og bakelse er en nytelse både for gane og for øye når båter og folk passerer forbi i en evig strøm…