32-åringen begynte med seiling da han var liten, han kommer fra en seilinteressert familie. Men så krasjet seilingen med fotballen, der han han også var ivrig. Da ble det satset mest på fotballen.
– Jeg hadde ikke seilt så mye brett før, kun seilt litt båt, og vært med og sett på broren min Aleksander seile Paralympics i Sydney og Athen. Det var vel da jeg begynte å få lyst til å satse litt på seiling jeg også, sier Sebastian.
Fikk sjansen gjennom et rekrutteringslag
Så bød det seg en anledning, mer eller mindre litt tilfeldig. Sebastian var elev på videregående skole i 2005, og noen på skolen tipset ham om et rekrutteringslag i brettseiling på Mallorca. Han hengte seg på, og fra da av var det brettseiling som gjaldt for den unge mannen.
– Jeg begynte som 17 åring relativt fersk på brett, og syns det var kult med landslaget i brettseiling. Litt spesielt var det jo å i så sen alder bare kaste seg på et rekrutteringslag, og så ender det med landslaget, smiler Sebastian. Han hadde virkelig noe å bidra med på seilbrettet, og etter hvert kom ambisjonene om OL.
– Jeg syns det var veldig gøy, og hadde lyst å se hvor langt jeg kunne komme. Det var litt ambisiøst å begi seg ut på dette som 17-åring, og konkurrere mot de som hadde seilt siden de var syv, sier Sebastian.
Startet ti år etter konkurrentene
Han hadde med andre ord ti år å ta igjen på sine konkurrenter. Sebastian satset for fullt, gjorde alt han kunne, og jobbet systematisk fra dag èn. Etter hvert hadde han mer eller mindre hentet inn forspranget, og kommet seg opp på samme nivå som konkurrentene.
Å være profesjonell brettseiler er ingen lukrativ jetset-tilværelse. Sebastian har jobbet litt ved siden av seilingen, tatt studielån, og studerte til sivilingeniør i maskin og produktutvikling med 50% progresjon ved siden av idretten.
– Jeg har utnyttet de ressursene jeg har hatt til rådighet. Spesielt de første årene var det ekstremt på budsjett, da alt måtte være økonomisk, som f.eks. å kjøpe de billigste flybillettene som ofte innebar en natt på flyplassen, forklarer Sebastian. Han legger til at han opp gjennom har fått mye støtte fra KNS Sport, samt at forbundet har vært litt av og på.
– Men det har vært veldig gøy, og jeg har vært privilegert som har fått lov til å holde på så lenge med det jeg har hatt mest lyst til, understreker Sebastian.
Selv om det er mest brett som gjelder for Sebastian, har han hatt egen seilbåt siden konfirmasjonen, og seilt mye tur. Han har også vært med i Færder`n, men aldri drevet noe særlig med aktiv regattaseiling
32-åringen kommer opprinnelig fra Husøy utenfor Tønsberg. Da KNS ønsket å satse på brett var det der det var seilere, ressurser og penger, og vilje til å satse. Valget var enkelt, Sebastian flyttet over til KNS rundt 2011.
Jeg kommer til å fortsette å seile så mye jeg får til, men bare for moro skyld.
Utsatt OL og ny drømmejobb avgjorde valget
Nå har han etter en lang karriere valgt å gi seg mens leken er god. Koronaen og OL-utsettelsen var på en måte den avgjørende dråpen.
– Jeg var innstilt på å satse mot OL i Tokyo, og så gi meg etter det. Men da OL ble utsatt måtte mange ting jeg har planlagt settes på vent i enda et år. Det er jo en usikker tid vi er i nå, det er ikke engang sikkert det blir OL neste år. En sammensetning av mange faktorer gjorde at jeg ikke følte motivasjonen var der for å satse videre, sier Sebastian.
Han fikk også et veldig interessant jobbtilbud, som var en viktig del av den totale avgjørelsen.
– Jeg har fått jobb som utviklingsingeniør i ZEM Energy, et selskap som driver med batteri- og elektriske fremdriftssystemer til skip og mindre båter. Dette er drømmejobben for meg. Og den lar seg ikke kombinere med toppidrett. Da tok jeg et valg, sier Sebastian.
OL i London i 2012 var stort. Jeg husker også spesielt et medal race i verdenscupen i Miami i 2012 der jeg ble nr. 3. Og ikke minst et medal race i verdenscupen i Enoshima 2019
Mange gode minner
Han kan dermed se tilbake på en flott karriere, og ramser opp det han anser som de største og mest minneverdige høydepunktene;
– OL i London i 2012 var stort. Jeg husker også spesielt et medal race i verdenscupen i Miami i 2012 der jeg ble nr. 3. Og ikke minst et medal race i verdenscupen i Enoshima 2019, på samme sted der neste OL skal være. Og så må jeg nevne VM i 2018 i Århus. Der var det en situasjon der jeg og Sam, som jeg har trent mest med opp gjennom, lå som nummer èn og to i finaleracet og kjempet mot hverandre, med hele verdenseliten bak, smiler Sebastian.
Mange lurer på om Sebastian blir å se på vannet igjen, eller om han er helt ferdig med seiling.
– Jeg kommer til å fortsette å seile så mye jeg får til, men bare for moro skyld. Jeg syns det er gøy, og ønsker å være aktiv i miljøet. Så dere får nok se meg på vannet igjen. Sannsynligvis mest på brett, men kan hende jeg også blir med på noen mindre båtregattaer også.
Til slutt har Sebastian noen ord han vil si som takk;
– Jeg vil også gjerne benytte anledningen til å takke KNS og alle som har bidratt på veien. I løpet av 15 år er det mange å takke, men en spesiell takk til Maria Aadland Mollestad, som har vært med store deler av veien, og som har ventet tålmodig på sidelinjen de siste årene. Stor takk også til Arthur, Sjur, Endre og de andre KNS-seilerne, som har gjort de siste sesongene unike, avslutter Sebastian Wang-Hansen.
Vi i KNS takker for din flotte innsats for foreningen.
