På startstreken stod også et lag med tung norsk OL-erfaring: Ragna og Maia Agerup, Tiril Bue og Helene Næss er alle tidligere OL-deltakere. Line Flem Høst vant OL-bronse i Paris i 2024, og er fortsatt aktiv i en ny OL-kampanje til Los Angeles i 2028.
Sammen med fem amerikanske seilere fra New York Yacht Club stiller de til start som lag i et felt der nivået beskrives som både globalt og jevnt.
– Det er mange tidligere OL-seilere på startlinja, og veldig mange gode lag, sier Ragna Agerup.
Regattaen er invitational og begrenset til 20 lag med ti seilere pr. båt. Alle seiler i identiske IC37-båter, noe som fjerner pengesatsing og utstyrsforskjeller, og setter fullt fokus på samspill, presisjon og gjennomføring. Det blir 200 utøvere på vannet – og små marginer.
Uvant setting i ny båt
For de norske seilerne er ikke nivået i seg selv det mest uvante – men båttypen og formatet.
IC37 er en lett, bred og planende kjølbåt med store seilflater og høy fartspotensial. Den beskrives gjerne som en «stor Melges» eller J/70 men med langt mer kraft og kompleksitet.
– Det er sykt mye å dra i, i denne båten. Dessuten blir det mange mennesker om bord og mye kommunikasjon, både på norsk og engelsk, sier Ragna, og legger til:
– Du trenger noen timer i båten før du får selvtillit til å vinne starter og være aggressiv.
Helene Næss peker på det samme:
– Det er det tekniske vi taper mest på hvis det går galt. Hvis vi ikke får ned gennakeren, blir vi fraseilt med en gang. Får vi det til å sitte, har vi kommet langt. Alt det andre kan vi jo.
Flere av de norske seilerne har bakgrunn fra jolle og mindre kjølbåter. Overgangen til en ti-mannsbåt stiller andre krav – ikke minst til koordinasjon.
– Man klarer ikke å kommunisere helt frem i båten, forklarer Ragna.
– Det er mange mennesker imellom og mye vind. Spesielt starten er krevende. Du ligger langt under linja, bygger fart, og må treffe perfekt på tid og avstand.
Trente i sommer
Forberedelsene har vært delte. Ragna og Maia Agerup tilbrakte juni og juli i Newport for å bli kjent med båt og forhold. Helene Næss og Tiril Bue kom over senere i juli for å trene, mens Line Flem Høst har vært opptatt med annen satsing og ikke hatt samme treningsgrunnlag i båttypen.
– Det var veldig fint å være der borte og kjenne på både båt og forhold, sier Ragna.
Likevel er det ingen garanti for et forsprang. Flere av konkurrentene har seilt tilsvarende båter over lengre tid.
– Noen av lagene har slike båter hjemme i klubbene sine, sier Helene.
Mengde slår alt
Til tross for forskjeller i erfaring fra storbåtseiling, er seilerne enige om at mye seiling er vesentlig for å lykkes.
– Mengde er nøkkelen, uansett båttype, sier Tiril Bue.
Samtidig peker Helene på at bakgrunnen som allsidige seilere kan være en styrke:
– Har du seilt mye storbåt, kan du være teknisk bedre enn oss jolleseilere. Men vi er vant til å gå inn i nye roller og samarbeide med mange ulike folk.
Det kan bli avgjørende i en regatta der samspill og raske tilpasninger er like viktig som individuelle ferdigheter.
Globalt toppnivå
Sammenlignet med europeiske serier som Women’s Champions League, skiller denne regattaen seg noe ut.
– Champions League er mer Europa-basert. I denne regattaen kommer det lag fra hele verden, sier Ragna, og ramser opp noen eksempler:
– USA, Canada, Australia, New Zealand, Kina. Det er mer globalt – og med bare 20 båter har det vært mer eksklusivt å komme med.
Startlisten underbygger det. Blant deltakerne finner vi profiler som svenske Vilma Bobeck (OL-sølv i Paris i 49erFX), nederlandske Annette Duetz (OL-bronse i Tokyo og OL-gull i Paris i 49erFX), kinesiske Lijia Xu (OL-bronse i Beijing og OL-gull i London i Laser Radial) og canadiske Sarah Douglas.
I mye vind blir du hardere straffet for feil i manøvrer.
– Det som er gøy er at seilere fra mange ulike klasser møtes her. Vi seilte mot noen av lagene i sommer, og de er kjempegode, sier Tiril.
Regattaen seiles på kortere baner, der start og manøvrer blir avgjørende. Seilasene går enten i beskyttet farvann, eller ute på åpent hav – avhengig av forholdene.
– Inne er det flatt vann. Ute kan det være store bølger, sier Ragna.
– Jeg håper vi får en blanding, sier Tiril, og begrunner det med at jentene er gode i mange forhold.
Selv har Ragna en forkjærlighet for lett vind:
– Da kan vi spille på skiftene og seile høyt og fort. I mye vind blir det flere feil, og da kan rutinen vår hjelpe.
Helene trekker frem et annet moment:
– I mye vind blir du hardere straffet for feil i manøvrer. Men vi har fordel på gennaker-seiling. Det er mange om bord som har gjort mye av det.
Lange dager i en høytidelig atmosfære
Seilasene foregår utenfor New York Yacht Clubs ærverdige sted i Newport – rundt halvannen times transport fra land.
– Det blir lange dager på vannet, sier Ragna.
Livet på land er også tettpakket. Med obligatoriske treningsdager før start og tett program underveis blir det lite tid til annet enn seiling.
– Vi kommer til å seile fra vi kommer til vi drar, sier Tiril.
Og rammene rundt arrangementet er formelle:
– Det er veldig elegant. Her er det ikke tillatt med jeans, det er ikke lov å bruke telefonen inne, og ikke tillatt å ta bilder, sier Ragna.
Når seiltøyet tas av skal man være pent kledd.
New York Yacht Club er veldig kjente for å være svært dyktige organisatorer, og det mangler heller ikke på sosialt opplegg, med daglige hendelser, som middager, cocktailpartyer etc.
Ambisjoner om topp tre
Med et felt spekket av meritterte seilere er forventningene realistiske – men tydelige.
– Jeg er spent på nivået, sier Ragna.
– Det handler om å seile jevnt. Holder vi en god snittscore, klatrer vi på lista. Så kan vi ta mer risiko mot slutten hvis vi må, sier Helene.
Ragna er enda mer konkret:
– Jeg tror vi kan bli topp tre. Å vinne er vanskelig – da må man ha litt stang inn.
Med sin solide OL-erfaring og brede kompetanse har det norsk-amerikanske laget alle forutsetninger for å markere seg.
NB: Også KNS-styreleder Benedicte Lind Bjørland skulle i denne regattaen, i en annen båt.
