Seilas logo
Facebook ikonInstagram ikonE-post ikon

Race to the Arctic: – Et eventyr som vanskelig kan beskrives

I sommer ble nyvinningen Race to the Arctic arrangert. Her skulle man seile shorthanded langs norskekysten, fra Lindesnes i sør til Lofoten i nord, gjennom værharde havstrekninger og krevende skjærgård med storslått natur tett på.

(Foto: Henrik Eriksen, SailLogic)

(Foto: Henrik Eriksen, SailLogic)

Annonse

Race to the Arctic var premiereutgaven av Norges største offshore-regatta for doublehanded-mannskap, og en av Europas største og mest spektakulære havseilaser.

Initiativet til regattaen kom fra klasseklubben SSN, som fikk med Asker seilforening som arrangørklubb. De la vekt på å dra med seilforeningene langs kysten og fikk støtte fra Mandal, Nordhordaland, Kristiansund og Sandnessjøen seilforeninger til de lokale oppleggene i hver havn. Målet var å skape en regatta av seilere for seilere. 

Race to the Arctic strekker seg fra sør til nord, fordelt på fire etapper, med start i Mandal 26. juni og målgang i Svolvær 6. juli. Her skulle deltagerne kombinere krevede seilas med midnattssol og unike naturopplevelser, i verdens vakreste kystlandskap.

– Race to the Arctic er en unik utfordring som tar seilerne gjennom hele norskekysten, fra Lindesnes til Lofoten. Med bare to personer om bord får deltakerne oppleve både det mest krevende og det mest spektakulære norsk seilsport kan tilby, sier regattasjef Thomas Nilsson.

Stein Thorstensen var skipper i NOR178 Asterix, en X-35OD. Han greide simpelthen ikke motstå fristelsen da Race to the Arctic ble lansert.

Annonse
David Kristianslund og Stein Thorstensen var henrykte over både seilas og arrangement. (Foto: Henrik Eriksen / SailLogic)

– Når tilbudet om deltakelse i regattaen kom sent høsten 2025, var det rett og slett vanskelig å si nei. Etter at Race to the Arctic-konseptet første gang ble presentert på Shorthanded Sailing Norway (SSN) sin samling 12. november 2025, og invitasjonen kom kort tid etter, gikk det ikke mange dagene før regattaen var fulltegnet med 82 båter. Vi var heldigvis svært tidlig ute med påmelding og fikk plass med en gang, mens andre måtte stå på venteliste en god stund, sier Thorstensen til Seilas.

Annonse
Vi måtte seile båten meget konservativt

Måtte seile konservativt med «underbemannet» fartøy

Han og makker David Kristianslund seilte en potent X-35OD-båt, som i utgangspunktet er bygget for entypeseiling med fullt mannskap. 

– Vi måtte seile båten meget konservativt for å holde kontroll på et voluminøst storseil. Vi jobbet derfor med noen tiltak for å kunne seile sikkert i krevende forhold, blant annet revsystemet og anskaffelse av en fantastisk Lazybag fra Made in Canvas, som gjorde både reving og heising til en drøm i krevende forhold, forklarer Thorstensen.

Race to the Arctic var premiereutgaven av Norges største offshore-regatta for doublehanded-mannskap, og en av Europas største og mest spektakulære havseilaser. 

– Seilasen var virkelig en drøm og et eventyr som vanskelig kan beskrives, mener Thorstensen.

For Thorstensen var valg av en god medseiler en forutsetning for å kunne lykkes i en så krevende regatta. David Kristianslund fra Moss Seilforening kom tidlig på banen og meldte sin interesse som co-skipper. Kjemien stemte godt etter kort tid med Oslofjorden Rundt 2026 som deres første treningsregatta.

Thorstensen og Kristianslund logget de ulike etappene, og gir oss her et innblikk i hvordan de opplevde regattaen etappe for etappe:

Etappe 1 - Mandal/Lindesnes til Fedje:
(Ca. 215 nm) startet i lette forhold med bris fra syd/vest. Vi krysset oss vest og nordover, passerte Lindesnes, Lista, Egerøya, Jærens rev, Utsira, Karmøy og Bergen. Vest av Bergen møtte vi vestlandsværet med havtåke, dårlig sikt og relativt kraftig sønnavind som også bød på en litt krevende innseiling mellom små øyer og skjær syd for Fedje. Det var rett og slett en helt nydelig seilas med mye kryss og en påfølgende frisk slør- og lense-etappe inn til målgang.

Etappe 2 - Fedje til Kristiansund:
(Ca 200 nm) var kanskje den tøffeste etappen med passering av værharde Stadlandet og Hustadvika, som bød på sterk vind, store bølger, havtåke og regnbyger. Vi gikk etter hvert inn i massiv broach og måtte la spinnakeren gå i sjøen for å få båten tilbake på kurs. I en kort periode falt vinden noe og vi gjorde klar for ny spinnakerheising. I noen store bølger og kastevinder blåste en ferdigpakket spinnaker på sjøen før vi rakk å feste baggen til rekka. Det ble da umiddelbart igangsatt det vi senere omtalte som en SOB-operasjon (spinnaker over bord), hvor vi sirklet to ganget rundt baggen før vi klarte å få tak i den i de store bølgene. Denne episoden kunne fort ha medført en MOB-situasjon mens skipperen hang utenfor rekka med hode ned for å få tak i baggen. Spinnaker og skipper ble med god hjelp av co-skipper’n halt ombord sammen med en blytung vannfylt spinnakerbag.

Det var utfordrende å få nok søvn og holde konsentrasjonen oppe, og mange konkurrenter opplevde ødelagte seil, særlig rippet eller eksploderte mange gennakere og spinnakere på grunn av de krevende forholdene.

Oppholdet i Kristiansund var fantastisk med en seilforening som sto på pinne for seilerne 24/7. Det ble tilrettelagt for frokost, middag og skippermøte, samt at det ble etablert et midlertidig seilloft i gymsalen på Kristiansund VGS, hvor både lokale krefter og deltakende seilmakere deltok i reparasjonsarbeidene. Rett og slett en fantastisk dugnadsånd fra alle involverte.

Annonse
Vilt og vakkert langs norskekysten. (Foto: Henrik Eriksen / SailLogic)

Etappe 3 - Kristiansund til Sandnessjøen:
(Ca. 230 nm) var den lengste og mest taktiske etappen langs en spektakulær kyst. Det ble en lang kryssleg som startet under svært lette forhold nord for Kristiansund, deretter gikk vi vest og nord av Smøla, Frøya og Sula, og deretter videre langt vest og nordover over Frohavet. Nord for Sula fikk vi besøk av fire store grindhvaler, som lå bare noen meter fra båten, de var åpenbart nysgjerrige på hva vi holdt på med i deres hjemtrakter. Noen båter valgte å gå nordover i Trondheimsleia, mens andre gikk offshore - værruting og havstrømmene avgjorde. Trondheimsleia var åpenbart ikke et sjakktrekk denne gangen. På vei nordover syd for Vega opplevde vi en magisk ekstremt rød og elektrisk solnedgang, som umiddelbart gikk direkte over i en soloppgang under midnattssol. Etappen ble avkortet ca. 15 nm ved Tjøtta pga. ventet vindstille. Avslutningen bød på en spennende taktisk kryss med påfølgende spinnakerseiling, hvor vi i motsetning til mange konkurrenter valgte å gå et spor øst av Ylvingen og seilte oss opp mange plasser inn mot mål.

Etappe 4 - Sandnessjøen til Svolvær:
(Ca. 160 nm) med kryssing av Polarsirkelen og seilas i et arktisk farvann mot Lofotveggen bød også på utfordringer. Etter en kort periode med svært lette vinder, traff et uanmeldt polart lavtrykk feltet. Det vi først trodde var havtåke, viste seg å bringe noe helt annet. Stille hav ble til 30-35 knop med kast over 40 knop, med påfølgende krappe bølger og pøsregn. Vi bar spinnaker en kort stund før den ville seilasen ende i en massiv broach hvor spinnaker måtte slippes i vannet for å få kontroll. Dette var virkelig Vestfjordens velkomsthilsen til oss, vakkert, vilt og fantastisk uforutsigbart. Båtene som lå lengst bak i feltet fikk vinden først og spiste raskt opp forspranget til båtene foran, og kortene ble delt ut på nytt.

En ekstra kuriositet var at vi seilte de siste 12 timene fra syd for Moskenes inn til Svolvær uten strøm, noe som medførte at alle kartplottere, instrumenter, autopilot, ladere, lys, lanterner og et elektrisk toalett sluttet å virke. Det var i og for seg ikke noe stort problem så lenge det var lyst hele tiden og vi var ute på blåmyra. To av de tre mobiltelefonene om bord, med kartsystem og GPS, ble umiddelbart skrudd av for å spare strøm. Nå i ettertid må jeg si at det var spektakulært å seile inn i Svolvær havn hvor det er en relativt trang innseiling med 24 knop i ryggen for så å passere mållinjen uten å kunne starte motor etter målgang. Vi hadde derfor kontaktet Redningsselskapet (RS-138 Sundt Flyer) som hadde fått beskjed om å plukke oss opp med en gang storseilet gikk ned for å gi oss starthjelp. Etter 10 min hadde vi motoren i gang og gikk for egen maskin inn til Marinepollen for et velfortjent havneopphold, bankett og premieutdeling på Thon Hotel Svolvær.

Annonse
Asterix vel i havn i Svolvær med Svolværgeita i bakgrunn.

Ekstrem naturopplevelse

– Opplevelsen vi som seilere sitter igjen med er en ekstrem naturopplevelse langs en utrolig vakker kyst, under svært varierende forhold. Det var mange spennende utfordringer, seiltrim, taktikk, navigasjon og båthåndtering. Gjestfriheten i Fedje, Kristiansund og Sandnessjøen var i særklasse, og vi opplevde et samhold blant seilerne som var helt uten sidestykke, sier Thorstensen.

«Asterix» leverte en 7. plass i sin klasse, noe både Thorstensen og Kristianslund er svært godt fornøyde med. Målet var topp 10. De var ikke minst også veldig fornøyde med å komme trygt frem til Svolvær med båt og mannskap i god behold. 

– Tatt i betraktning at flere på resultatlisten før oss er profesjonelle seilere og/eller seilmakere, så var dette helt innafor. Den eneste skaden vi opplevde underveis var en brukket spile, ellers har vår X-35OD levert på utrolig vis, særlig tatt i betraktning av at dette er en klassebåt som seiles mest inshore og med seks mann på ripa, sier skipperen. 

Han vil takke arrangøren for et fantastisk arrangement, men også deres konkurrent i en annen X-35 OD, nemlig «Bellatrix» med Kristin Nesheim og Marie Nesheim Sikkerbøl (se egen sak med de to) for mye spennende matchseiling underveis.

– To helt like båter gir umiddelbar respons på hvordan man ligger an i løypa, sier Thorstensen.

Han nevner også at returseilasen var fantastisk, med familie og venner som mannskap hele veien tilbake til Oslofjorden. 

– Tilbakelagt distanse ble totalt 2170 nm fra vi forlot Frognerkilen og kom tilbake 25 juli. Tatt i betraktning av åtte liggedøgn i havn, hadde vi i snitt 87 nm utseilt hvert seilingsdøgn. Vi skulle gjerne ha brukt to måneder på returseilasen, men det var det dessverre ikke tid til. Båten klokket inn i Oslofjorden 25 juli kl 10 etter å ha vært på tur siden 23. juni, sier han videre, før han avslutter:

– Om jeg vil gjøre dette igjen hvis jeg får muligheten? Svaret er ubetinget JA!

Annonse

Stort skryt fra profesjonelle amerikanere

Vinnerne av klassen Delmar, amerikanerne Justin Wolfe og Jonathan McKee, er helprofesjonelle seilere, som har båter liggende i Europa og USA. De reiser verden rundt og seiler i ulike regattaer. De uttalte følgende på egne plattformer etter seieren:

– Dette var en av de morsomste og mest tilfredsstillende eventene vi noen gang har vært med på. Takk til alle konkurrentene, som var med å skape en fantastisk atmosfære.


Denne saken er hentet fra KNS sitt eget medlemsmagasin, SEILAS. Du får tilsendt fire eksklusive utgaver pr. år som medlem. Som KNS-medlem blir du med i et stort seilfelleskap og får flere fordeler.

Les mer her
Race to the Arctic: – Et eventyr som vanskelig kan beskrives | SEILAS