Og her, i seilermekka, arrangeres det VM i 12m, uken før NYYC skal arrangere sitt 175 års jubileum. 22 12m-båter fra seks nasjoner er registrert, hvorav en imidlertid ikke kommer lengre enn ut til banen første dag før de må returnere. Men 21 12m-båter er uansett et skue. Dette er det største 12m feltet som noen gang er samlet i Nord-Amerika. Den eldste er fra 1928 og den yngste er fra 1987. Til felles for de fleste av båtene er at de enten har deltatt som innledende utfordrere eller har vært med i selveste Americas Cup.
To av teamene har sågar vunnet The Ugly Mug to ganger. Her florerer det av seilerkjendiser, med Ken Read, Jesper Bank og Torben Grael i spissen, og som de kanskje mest kjente for oss nordmenn. Flere av båtene har samlet store deler av sitt gamle mannskap fra storhetstiden på 1980-tallet. De den gang unge proffe gutta er nå 60-70 år og håndterte båten som de ikke har gjort annet. Å se en krokbøyd 70-åring grinde (vinsje) som besatt til genoeaen sto perfekt, en hvithåret staut kar håndtere spinnakerbommen på disse 70 fots båtene var fantastisk.
Og midt oppi dette seilte den vakreste av de alle, 12mR VEMA III fra KNS.
Turen har vært planlagt i flere år og båten ble shippet over til USA i mai. Der har båten vært på ferietur opp og ned langs østkysten. Men det var VM som var høydepunktet med satsningen. VEMA III er «turoppsatt», veier ca. 10 tonn (120 mann) mer enn sin letteste motstander i klassen, og er helt avhengig av god bør for å være i nærheten av å hevde seg. Det var vi alle om bord helt innforstått med før vi reiste.
Men vi var med for opplevelsens skyld, og for et eventyr det ble! Fem klasser, delt opp etter alder, hvorav klassen til VEMA III, «Vintage», talte fire båter. VEMA III kom på fjerde i VM. Kun siste dag blåste det VEMA føre, 8-9 s/m og da ledet vi etter taktisk riktig veivalg ved første toppmerke. Stemningen om bord var god, selv med bare «jumboplasser», men da vi ledet ble det en ny giv hos de 14 om bord. Det ble nok en fjerde plass, men det var tett, mye tettere enn tidligere. Vinner i klassen «Ayala», en italiensk båt, hadde med seg store deler av det gamle Luna Rosso laget fra 1980 tallet. De var fra en annen planet sammenliknet med oss glade amatører fra nord.
I den gjeveste klassen med åtte båter, Modern, vant «Challanger XII». Her var Ken Read taktikker og de måtte vinne siste seilas for å bli verdensmestre, mens ledende båt «Enterprise» ikke kunne få bedre enn fjerde plass. De endte fem og «Challanger XII» vant racet etter å ha tatt samme rute til første toppmerke som VEMA III. Helt fjerne var vi da tross alt ikke.
Opplevelsen av å se enogtyve 12metere reise ut til regattabanen hver dag ved 10-tiden, med havdis og lite vind, for så ved 12-13 tiden se sydvesten fylle inn, skyfritt og disse majestetiske båtene gjøre seg klare til race modus, starten, 1,8 Nm med fløyels kryss og bare nyte synet av de raskere båtene som kommer mot en i 10-14 knop med sine spinnakere skinnende i solen. Et skue for evigheten, og et minne for livet!
Mer om racet og resultater finner du på https://yachtscoring.com/emenu.cfm
