Ekte Bygdøygutt
Et mer erkemedlem av KNS enn denne mannen er det vanskelig å finne. Han har vokst opp på Bygdøy, og bodd her nærmest hele sitt liv. Faren drev båtbyggeriet på Killingen, der Steff som guttunge sprang rundt og lærte seg det meste om både båt, seiling og det meste annet.
Etter forberedende studier på Universitet i Oslo har han både tatt handelsskole og utdannelse som skipsingeniør. Riktignok uten å praktisere sistnevnte utdannelse i særlig grad. Han skulle isteden bli en mangfoldig forretningsmann, med utallige jern i ilden, ikke minst innenfor restaurantbransjen. Steff Herbern er i dag hovedeier i Oslo-restaurantene Skur 33 og Baltazar.
Selv vil han ikke kalle seg verken forretningsmann, ingeniør eller restauranteier.
– Jeg tror den mest treffende betegnelsen på meg er «vaktmester», sier han med sitt karakteristiske smil.
Steff gjør nemlig det meste, fra møkkajobber som «å reparere dassen», som han selv beskriver det, til å bistå med papirarbeid, strategi og planarbeid. Selve den daglige driften er noe andre gjør mest av på restaurantene hans.
– Det handler om signaleffekt. Når eieren kan bli skitten på klærne for å gjøre en jobb på gølvet, så settes en standard blant resten av medarbeiderne, sier Steff, og legger til at han også gjør noe annet svært viktig;
– Jeg gjør alltid opp for meg når jeg spiser på mine egne restauranter. Der er jeg helt konsekvent. Jeg betaler på min egen restaurant, og det handler igjen om signaleffekt.
Har kjent på å ikke eie nåla i veggen
Steffs karriere kom ikke på noen måte på sølvfat. Farens livsverk på Killingen gikk opp i røyk i en brann, og forsikringen var av en eller annen grunn sagt opp av faren en stund i forkant. De satt igjen uten noen ting. Steff måtte bygge seg opp helt fra null. Han vet hvordan det er å ikke ha midler, og i perioder i karrieren sin måtte han faktisk kjøpe bunnstoff og annet utstyr på «krita» hos en fargehandel fordi han ikke eide nåla i veggen.
– Men jeg var alltid i forkant, var ærlig og fortalte det som det var, og da møtte jeg bestandig velvilje. Og jeg betalte alltid tilbake! Jeg har vel knapt fått en purring i hele mitt liv, sier han.
Han bygget på nytt opp virksomhet på Killingen. Herberns Baatbyggeri ble omdannet fra å være tradisjonelt trebåtbyggeri og slipp til å bli Norges største privateide marina. Senere etablerte han Herbern Marina på Aker Brygge i 1989 (solgt i 2013). Det var her han startet opp det han omtaler som sin egen lille «baby», nemlig folkefesten Oslo Race Week.
Fra han dro i gang den forholdsvis beskjedne forløperen Aker Brygge Cup i 1999 sammen med seilervennene Wilhelm Stang og Are Huser, nådde arrangementet nye høyder 10-12 år senere. Hele Aker Brygge var på ulikt vis involvert i seileruken, spekket med maritimt innhold, som utstillinger, vannshow, stupekonkurranser fra 30 meters høyde, regatta, forskjellige stands osv.
– Enormt mye jobb og organisering, og ekstremt gøy, gliser Steff, mens det nærmest gnistrer av øynene hans når han forteller om Oslo Race Week.
Rundt årtusenskiftet traff han Ernst Torp – i rullestol med MS – på Gran Kanari. Dette ble begynnelsen på mange år med seiling og miljøbygging innen handicap-seiling i 2,4mR. Anlegget på Aker Brygge var sentralt, og på Oslobanen han etablerte, mot alle odds, ble det seilt utallige cup’er og andre regattaer. Integrert seiling i samarbeid med størrelser som Peter Norlin og Bjørnar Erikstad ble et velutviklet prosjekt, også under de årlige utfluktene til Anfi del Mar – 30-40 toppseilere og tøffe konkurranser – og max hygge i et fabelaktig miljø.
Historier fra kongeskipet
Tilbake til Hankø og VM i 1983. Basen til det kongelige laget under mesterskapet var om bord i Kongeskipet, som lå ankret opp utenfor Hankø.
Alt gikk imidlertid ikke helt på skinner for den unge Steff.
– Før den første regattaen strakk jeg nakken, så jeg klarte ikke å røre på hodet. Jeg snakket med skipslegen på Kongeskipet, og fortalte at jeg måtte ha noe «krutt» slik at jeg kunne seile dagen etter. Han ga meg noen piller som visstnok skulle gjøre underverker. Men neste morgen var jeg akkurat like dårlig, og de andre gutta måtte stikke ut uten meg. Jeg sa til Victor, som var hushovmesteren ombord, at nå skal jeg ha lunsj, og det skal være en flaske akevitt og en flaske rødvin. Jeg fikk i meg mesteparten av denne cocktailen, og fant veien til køya kort tid etterpå. Der lå jeg fra midt på dagen til morgenen etter. Da jeg våknet kunne jeg kjøre huet rundt 360 grader, sier Steff og ler hjertelig.
Han er ikke det minste i tvil om hva det betyr.
– Det beviser at bevisstheten og hjernen snakker med muskulaturen. Hvis man greier å få musklene til å slappe av slipper smertene taket. Det var den beste medisineringen jeg har vært borte i noen gang, i hvert fall når det gjelder sånne ting. Rett og slett en kiropraktor fra Vinmonopolet. Men jeg vil nok ikke anbefale det helt til andre, sier han.
Kongeskipet ble benyttet som base og sommerbolig, selv om den kjente kongehytta Bloksberg lå rett ved siden av. Dette var ifølge Steff ikke et sted man pleide å vanke.
– Vi var ikke så mye oppe på Bloksberg. Det kunne jo skje at vi ble invitert opp der, som f.eks. på Sonjas bursdag 4. juli. Men som regel hadde vi det fint om bord i Kongeskipet, og hadde ikke behov for noe annet.
Når vi først er i prat Steff Herbern mangler det ikke på gode historier.
Han forteller om den gangen de hadde vært ute og seilt med Sira, og returnerte til Kongeskipet etter en lang dag på sjøen.
– Det var kong Olav, meg, Peder Monsen og Erik Anker, sønnen til Johan Anker. Han var berømt for en skarp tunge. Vi satte oss rundt det åttekantede glassbordet på akterdekket. Lakeien kom med et nydelig serveringsbrett med krystallglass inngravert med Olav V. Hvert av dem var vel like dyre som felgene på en Mercedes, sier Steff, og fortsetter;
– Det var to karafler, en med gin og en med whisky. Erik tok karaffelen med whisky og skulle skjenke. Det neste som skjedde var at han glapp den blytunge, fulle karaffelen, som deiset ned i stabelen med krystallglass, så de eksploderte utover hele akterdekket. Det var nærmest en katastrofe. Erik var imidlertid kald og rolig som skjæra på tunet, så bort på kongen og sa «fy faen så dårlige glass du har’a Ola» (han kalte alltid Olav for Ola).
Ble hentet inn til kongens mannskap i 1974
– Hvordan startet egentlig seilingen med kongen?
– Det er fryktelig enkelt. Jeg hadde seilt Soling sammen med Rudolf Ugelstad og Werner Werenskiold fram til OL i 1972. Da vi ikke greide å bli kvalifisert gikk det i oppløsning. Da var jeg fri på banen. Så ringte Henning Bull og spurte meg om jeg ville prøveseile med Kong Olav. Jeg svarte at det kunne jeg alltids, og da jeg kom om bord fant vi tonen veldig fort. Jeg hadde jo båtbyggeri på Killingen, var handy, og hadde tid til å flekse i livet mitt. Da var vi i gang, sier 76-åringen.
Det ble etter hvert et omfattende ansvar for båtene. Rundt 1975 seilte de 5.5-meteren «Bingo», som lå på Holmen yachtverft, med sommerplass på Dronningen. Denne båten havnet på Killingen, og etterpå ble øya fast plass for båtene til de kongelige.
– Emil Gamborg, som også var med Sira på 8mR-VM på Hankø, hadde seilt med kong Olav i flere år. Kongen hadde jo hatt med seg masse mennesker opp gjennom seilekarrieren sin, helt siden 1928. Han var 46 år eldre enn meg. Da jeg begynte å seile med ham var han 72 år mot mine 26 år. Det oste respekt av ham, og det tok litt tid å finne den joviale formen, men den fant vi, og det ble etter hvert veldig kameratslig. Det var ikke noen som sparte på kruttet. Han hylte og skrek til oss ombord, vi gjorde det samme tilbake. Leveregelen er at det som skjer i båten blir i båten, det gjelder uansett hvem det måtte gjelde, sier Steff.
Empatisk og god samtalepartner
Han skryter også av kongens mellommenneskelige evner og empati.
– Vi hadde det mye gøy. Vi var faktisk ofte sammen på vinteren også, han kunne også komme til middag hos meg. Vi delte på mye i livet. En av de fine gangene vi hadde var da jeg og min første kone besluttet å avslutte ekteskapet. Det var jo en veldig tung stund. Jeg ringte til Kongen, som inviterte meg på middag på Slottet. Vi hadde en fin kveld der vi pratet dypere enn vanlig, og han snakket også om tapet av sin Märtha, forteller Steff.
En uke etter deres siste regatta sammen lå Kong Olav på Rikshospitalet for sjekk av hjertet. Steff var innom for å hilse på, og mens han satt alene ved monarkens side fikk sistnevnte akutt hjerneslag. Det slo ikke ut på noen elektroder eller overvåkingsutstyr, som var satt opp for å måle helt andre ting. Steff løp til sist ut i korridoren for å se om han kunne finne noen pleiere, som det var få av i nærheten grunnet helligdag. Da alarmen gikk stormet de til fra alle kanter, og fikk etter en tids behandling bragt situasjonen under kontroll.
– Jeg har tenkte mye på at jeg helt opplagt bidro til at vi unngikk tronskifte den kvelden, sier Steff ettertenksomt.
Kong Olav kom seg delvis igjen, men var redusert, og dette var slutten på 5,5-meterseilingen for hans vedkommende.
– Vi arbeidet etter hvert med en alternativ plan for å komme på sjøen neste sommer, da med Sira, forteller Steff.
Man var enige om at det måtte skje på Hankø, og Kongeskipet skulle som alltid være basen. Grunnet kongens reduserte fysiske form meldte behovet seg for heiser i det gamle skipet, og siden Steff er utdannet skipsingeniør utviklet han forslag til heissystemer, i samarbeid med blant andre arkitektvennene John Platou og Egil Ly, som skulle stå for det tekniske.
Vi brukte mye tid på dette prosjektet, kongen var svært giret på det. Jeg tror faktisk det var med på å holde ham i live, sier Steff.
Dessverre døde kong Olav kort tid før planene skulle iverksettes. Dermed ble det aldri noen heis på kongeskipet.
I dag har Steff Herbern et like godt forhold til kong Harald, og de to prates jevnlig. Begge er også medlemmer i Ex-klubben.
– Det er jo arven etter faren. Det er veldig hyggelig, og jeg har blitt veldig glad i ham. Jeg har tross alt kjent Harald lenger enn kong Olav, sier Steff, som tenker tilbake på første gangen de to seilte sammen en gang på 1960-tallet.
– Vi seilte også sammen i VM på Sardinia i 1984. Kong Olav kunne ikke være med, men sendte ned kronprins Harald for å være rormann på Norna. «Du får med deg Peder Monsen og Steff», sa Olav til sønnen sin. Sånn ble det, og vi tok faktisk sølv, sier Steff Herbern.
FAKTA:
Steff Herbern
Født: Oslo, juni 1949
Skilt, samboer, tre barn, seks barnebarn
Utdannelse: Forberedende UiO, handelsskole, skipsingeniør
Språkkunnskaper: Engelsk, og noe tysk og fransk
Forretningsmann, startet og drevet en rekke ulike virksomheter i mange bransjer. Forfatter av flere bøker.
Seilbakgrunn: Fast mannskap med H.M. Kong Olav 1974-91. Seilt med bl.a. kronprins Harald, dronning Sonja, Finn Ferner, Kalle Nergaard, Bobby Symonette, Peder Lunde jr, Arne Brun-Lie, Erik Wiik Hansen og Rudolf Ugelstad. Har dessuten krysset Atlanteren to ganger i seilbåt.
Meritter: Medaljer i diverse NM, VM, EM, Scandinavian Gold Cup, Duke of Edinburgh Cup, fem kongepokaler i H.M. Kongens Serieseilaser, mengder av havseilaser m.m.
Idrettsbakgrunn: Drevet aktivt med skøyter, ski (både langrenn og alpint), løping, badminton og håndball.
