Tight på linja
Årets treningsuke bød på ideelle forhold, med en vindmyk startdag og mye bra vind opp mot 10 m/s resten av uka. Våre to trenere Javier Padrón fra Las Palmas og Kevin Cabrera fra Lanzarote klarte å foredle en rotete og lett krengede gjeng til en disiplinert flokk som endelig klarte å treffe starten – nesten samtidig – general recall flere ganger viste at vi var på sporet. Startteknikken de første dagene var ikke perfekte - det finnes det pinlige videobevis på - men mot slutten av uka satt startene for alle og det var tight på linja, ja nesten som på TV.
Trenerne fortalte (var det en tåre i øyekroken?) at det var øyeblikk da alle seilte båten flatt med skjøte block-to-block. Javier og Kevin bød på et gjennomtenkt og krevende opplegg og kom med masse nyttig coaching. Dagene startet med en liten times briefing hvor vi ble eksponert for gårsdagens prestasjoner og blemmer på video som trenerne brukte på en respektfull måte for å luke vekk feil for å sette oss på rett spor. En overmenneskelig mengde læring ble trykket inn i løpet de syv seildagene. Som vanlig ble det verre og verre å bevege seg på land i takt (utakt !!) med at uka skred frem. Siste dag med lagseiling var stort – endelig hadde jeg venner på banen som hjalp meg fram.
Klare for Norge
Det sies av en av de kloke blant oss, at det er bare et sted å være i uke fem – i en Laser på vannet i Las Palmas. Når vi nå overlater øya til NTG-ungdommene med Peer Moberg i trener-RIBen har kalimaen (ørkensand i lufta) gjort sitt inntog og vinden dempet seg. Bak Las Palmas Laser Master-eventyret er Niclas Domack en sentral kraft, svensken med et organisasjonstalent hvor alt klaffer, regnskapet stemmer og alle spørsmål blir besvart ryddig og presist - noe hele gruppa har hatt stor glede av - også hjemme i Oslo.
Vil også takke sikkerhetsbåten som hjelper dem som blir for slitne eller kullseiler for nær brottet på bølgebryterne (Peter Hauff heter mannen i RIBen). Nå er master gruppa supertent og gleder seg til seilsesongen starter i Norge om noen få måneder. Så får vi bare håpe at det sitter igjen noe kunnskap i hodet og kroppen når blåveisen slår ut i blomst.
