– Warren Jones var til daglig administrerende direktør i Bond Corporation. Han var den ryddige strategen som holdt styr på Bond, som på sin side hadde litt kortere lunte og høyt temperament. Jones fikk derfor også ansvaret for Americas Cup-prosjektet. Det var han som organ-iserte alt, og sørget for at regninger ble betalt, forteller Lars Wilhelmsen.
Lars vet hva han snakker om, for få nordmenn har kommet tettere innpå disse legendariske australierne enn ham.
«Den enes død den andres brød»
Lars sitt eventyr startet før VM for 5.5 metere på Hankø i 1987. Det var rene tilfeldigheter som gjorde at han kom i kontakt med Ben Lexcen og Warren Jones. Australierne skulle delta i mesterskapet sammen med en amerikaner. Så ble amerikaneren syk. Lars forteller videre;
– Amerikaneren ble syk mens han var i Norge. Jeg aner ikke hva som skjedde med ham, eller hvilken sykdom han hadde, men seile noen regatta kunne han i hvert fall ikke. Lexcen og Jones satte derfor inn en annonse i Fredriksstad Blad, hvor de søkte etter seilere som kunne steppe inn for amerikaneren. Det skulle bli full audition og testseiling, og hvor det skulle avgjøres hvem som var best egnet til å fungere som vikar.
På dette tidspunktet var Lars Wilhelmsen en ung mann på nitten år, som bodde hos foreldrene sine på Slevik.
Spiste middag hos foreldrene på Slevik
– Jeg hadde nettopp vunnet Yngling-klassen i Kieler Woche, og var veldig «høy og mørk». Jeg bestemte meg for å svare på annonsen, og fikk etter hvert jobben. Jeg husker at Ben Lexcen og Warren Jones ble invitert på middag hjemme hos foreldrene mine på Slevik. Vi seilte så en del tune up-seilaser, blant annet King Olav Cup. Det var masse trening i tre uker den sommeren i 1987, og vi ble godt kjent, smiler Lars.
Så tett innpå australierne kom Lars at han etter hvert også fikk tilbud om å komme til Australia.
– Der ordnet de meg jobb som seilmaker i North Sails Sydney, de fikset arbeidstillatelse, og alt ble linet opp. Jeg husker da jeg landet, så ble jeg hentet på flyplassen i en Rolls Royce av uniformerte sjåfører, sier Lars mens han humrer.
Kjendiser i Australia
Da han ble kjent med Lexcen og Jones på Hankø visste han knapt hvem de var, selv om han selvsagt var klar over at de hadde vunnet Americas Cup. Men i Australia merket han hvilken status disse folkene hadde. De var virkelige kjendiser.
– Jeg husker at jeg spiste middag med Ben Lexcen i Sydney. Jeg merket jo at det var veldig mange, også utenfor seilkretsene, som visste hvem han var. Ben var på det tidspunktet sponset av Toyota, og figurerte i TV-reklamer for å promotere bilmerket, sier Lars.
Lexcen hold til i Sydney, mens Jones hadde tilhold i Perth på vestkysten av Australia.
– Alan Bond var jo fra Perth, og hovedkvarteret til Bond Corporation lå i byen, fortsetter Lars, og legger ikke skjul på at Bond og Jones var kjente og viktige personligheter i denne byen.
– Alan Bond var jo en type som fløy helikopter til jobb, ler Lars, og illustrerer med det Bonds posisjon som styrtrik og eksentrisk businessmann.
Warren Jones hadde veldig høy stjerne innenfor seiling i Fremantle i Perth.
– Han hadde fortjent et eget kapittel for sin enorme status og betydning innenfor seilingen der, sier Lars, som ikke legger skjul på at han alltid vil ha tiden i Australia dypt inne i hjertet.
– Tiden i Australia var fantastisk. Den har, med alle opplevelsene og mulighetene det ga meg, på mange måter definert det livet jeg har hatt siden, og den personen jeg har blitt, sier Lars Wilhelmsen nostalgisk. Og alt sammen skjedde fordi en amerikaner ble syk i 1987. Så tilfeldig kan livet være.
