Det kan virke som om båten hadde en beskyttende hånd over seg fra første stund. Hun var med på evakueringen i Dunkirk i 1940 og kom uskadet fra 2. verdenskrig.
En slik båt blir selvfølgelig ikke kjøpt av hvem som helst. I 1947 ble fartøyet kjøpt av familien Feltrinelli, som eide henne og hadde havn i Porto Santo Stefano i Italia, helt til fruen i familien døde i 1983.
Den beskyttende hånden leide en ny eier inn på banen. Han var medeier i et båtverft i Italia.
Etter fullstendig restaurering, ble smykket sjøsatt i 1986. 52 år etter bygging.
Lang historie
Båten er, naturlig nok, døpt flere ganger. Det siste navnet før Norge, var «Galashiel». Hun vant flere priser for det velholdte, originale interiøret og sine vakre linjer. I 1993 skulle «Galashiel» nok en gang skifte eier. Ja, nasjonalitet også. Hun skulle bli norsk.
Erling Storm, mannen som kjøpte Niels Onstads 12m, har vært ute i hardt vær tidligere. Han er ikke lett å skremme. Som faglært i el-business har han lett for å komme i kontakt med andre mennesker og har levd et liv i spenning. «Eileen» som 12-meteren het, måtte selges. Dessverre til utlandet. Båten ble tegnet av Chr. Jensen og bygget i Son i 1938. Niels Onstad, skipsreder, gift med Sonja Henie og venn av Edvard Munch gjorde en fremragende innsats under krigen som representant for Nortraship.
Henie-Onstad kunstsenter på Høvik står der til evig tid som et monument over dette spesielle ekteparet.
Erling Storm seiler «Eileen II», som hun nå heter, til Norge. Her ble hun brukt til charter og lange og mange seilturer gjennom eierskapet som har vart i 24 år.
Jeg anser denne båten som et klenodium, noe jeg bare har hatt til låns. En lånt tidsalder. Det er en ære for meg å levere båten videre like bra eller bedre.
Nordligere farvann
Jeg sitter i salongen, ombord i Eileen II sammen med Erling Storm. Det er litt hustrig ute, så Erling har fyrt opp i den vedfyrte(!) peisen. Det eneste lyset er fra stearinene, litt fra skylightene og peisen. Det er magisk. Og det på Aker Brygge!
Bare fantasien kan hjelpe meg å fremskaffe atmosfæren når denne båten er på skreifiske-VM. Med Lofotveggen som kulisse og «Eileen II» i hovedrollen foran på scenen.
– Ja, sier Erling. Han har nok smugtittet på meg der jeg sitter målløs av beundring.
At noen kan være så forfordelt og kunne eie noe slikt i 24 år.
– Det er helt OK å være bortskjemt, bare vi er klar over det. Men, tilføyer han, skuta skal selges.
Den har vært solgt to ganger tidligere av meg, dog bare 50 %. Nå har jeg kjøpt tilbake.
Denne gang skal hele skuta selges.
– Jeg har hatt den fantastiske æren å ha eid båten i 24 år.
Erling Storm hugger øynene i meg med rynke i pannen. Han vil at jeg skal følge godt med nå. Jeg skjerper sansene..
– Jeg anser denne båten som et klenodium, noe jeg bare har hatt til låns. En lånt tidsalder. Det er en ære for meg å levere båten videre like bra eller bedre. Budsjett for vedlikehold? Nei, vi har ikke hatt det. Det sprekker bare.
Erling Storm var tidlig ute. Ja, med å bytte fra bly-batterier til Litium, altså.. For to år siden. Satte inn 1200Ah, sparte 425 kg. Kanskje ikke den store gevinsten i en skute på 80 tonn.
Men mye plass ble frigjort i maskinrommet.
– Du burde forresten lese Trygve Gulbranssen, han som skrev om Dag Bjørndal. «Og Bakom synger skogene» en trilogi.
Heldigvis kan jeg parere. Jeg har lest dem flere ganger. Føler at jeg stiger i gradene..
Det gjør det i salongen også. Ute regner det. Det trommer på skylightet. Jakka må av, kaffen kommer på bordet, etterhvert norsk akevitt også. Det er god stemning, føler at jeg har passert nåløyet.
Lånt glede
– Du skjønner, sier Storm. – Selv jeg blir eldre, etter krakket i 2008 forsvant mye av inntektene på chartertrafikken. Det ble lite fres. Så, det er en tid og sted for alt. Tiden er nå, og salget av en utrolig seilas skal realiseres.
Jeg kan sitte å tenke på disse 24 årene, med glede. Fantastiske år. Alle turene til Nord-Norge:
Å oppleve Kannestenen, denne stettformede stenen, formet av bølger gjennom tusener av år. Å seile til Vågsøy, i Sogn og Fjordane, må bare oppleves. Kråkenes Fyr, på Måløy, opprettet i 1906. Her møtes Nordsjøen og Norskehavet. På 62 gr nbr.
Myken: øygruppe i Nordland, 20 nm fra fastlandet, 9(!) innbyggere. Her finnes et whisky destilleri(!). Samme kvalitet på vannet og temp som i Skottland.
Titran: Fiskevær i Frøya kommune. Her finner du en bauta reist til minne om de 140 fiskere som omkom vinteren 1899. Stabben Fort ser du også, reist av russiske krigsfanger under tysk ledelse. Mange av dem ligger gravlagt her.
Skrova: Øyvær i Lofoten, 4 nm sør/øst av Svolvær. Her finner du også Skrova Havsulforening. Min kone og svigerinne ble medlemmer ved å bade 1. januar 2016. Dere kan jo tippe sjøtemperatur? Det medlemskapet henger høyt.
– Jeg glemmer nesten, de fleste har vel sett «Gutta på tur»? Vi hadde dem og Odd Nerdrum i flagrende gevanter på tur til Skagen. Umulig å glemme! Heller ikke dem vi har ansatt ombord i «Eileen II». Det har vært et springbrett for mange. Yrkesveien herfra har gått til skipperjobb på «Christian Radich». Og Statsraad Lehmkuhl.
Jeg vil, i dette intervjuet, takke dem alle, pursere, skippere og kokker.
Personlig vil jeg som intervjuer, avslutte med:
Å overta et slikt fartøy er nok ikke for godværsfolk. Det krever nok en Storm.
