Som 12-åring trengte en venn mannskap i sin BB-11. Det føltes riktig, fra første stund.
KNS hadde allerede den gang en utlånsordning, og jeg fikk låne en Flying Junior. Da begynte jeg å spare. Først Gazelle og deretter Finnjoller. Fantastiske båter. Etter noen år, fikk jeg anledning til å være med på havseilas. Jeg begynte å spare igjen....
Basillen jeg hadde fått i meg, var ikke sykdom... Vel altså..., men uhelbredelig. Første båt ut her, var en Comfort 30, som jeg kjøpte som halvfabrikat. Dette ble starten på mange (30) Færderseilaser, Morilder og Hollendere.
Men, 6 fots-syken traff meg også. Jeg fikk øye på en aluminiumsbåt, Aluette 36 fot. Med dyktige fagfolk på mitt mekaniske verksted, Autogen AS, bygget vi den, med tegninger fra Långedrag Marin.
Jeg traff min kone, på en date med Amor. Han ordnet det slik at Kathe var like glad i sjølivet og seiling som meg. Livet smiler, og en ny verden åpnet seg. Turene ble stadig lenger. Sesongen også. Påskeseilaser ble starten og november målseilet, ofte med snø på dekk. Etter fem deilige år, forelsket vi oss igjen. Denne gang i en Sweden Yachts 41. Vi døpte henne «Oda».
Orust-kvalitet. Ikke engang isbjørn-angrep på Svalbard med store skader på babord side kunne senke henne.
Kathe og jeg oppgraderte «Oda» med alt teknisk, ny motor og seil. Resultatet ble en båt, bedre enn de fleste masseproduserte seilbåter. Sommerferiene ble Sørlandet, Danmark rundt, Sverige, og Østersjøen, med Gøtakanal tilbake.
Nå vil jeg legge til:
Sommerferier og regattaer er bare en del av båtlivet. I helger og gjerne de lange, er «Oda» vår hytte. Her nyter vi kjærligheten, livet med lange, gode måltider, de gode samtalene. Ofte med gode venner. Eller stillhet.
Et nytt år er født. Det kan kanskje bare bli bedre? Med snø rundt oss, kuldegrader. Det kribler i oss. Det må bli Påske på sjøen. Kanskje en skitur før vi seiler ut fjorden med et snødekket Holmenkollen bak oss. Et vakkert syn. Da skjønner vi hvor heldige vi er..
Mange av våre venner har hytte. Men, hva skal vi med det? Vi, som har «Oda»?
