Selv om de er ungdommer, som liker å ferdes på vannet, og liker å kjøre fort, var de veldig flinke og nøye med sikkerheten
Både seilbåter og motorbåter fylte opp hele indre havn, og det var 10-12 store seilbåter.
– Vi er glade for festivalen og oppmøtet, og inntrykket er at de som var der likte det de så, og vil komme tilbake, sier Eivind Rabben, initiativtaker til festivalen.
Festivalen var fylt med klassiske plast- og hybridbåter fra 1950- til 70-tallet, og det var også strålende vær og mange besøkende i sørlandsbyen, som gjorde helgen perfekt.
– Vi hadde Draco, Fjordling, Selco og mange gode navn fra gamle dager. Det var Windy og Risør-snekker. Og så var det spesielt to båter vi virkelig ønsket der, og det var Finn Ferners «Skarv VII», og «Norseman». I tillegg kom «Raja II», en Vindø som har vunnet Færderseilasen, sier Rabben.
Egil Wold seilte med Finn Ferner og Skarv i 31 år, han var også til stede i Risør.
Plastbåtfestivalen er en forlengelse av Risør Trebåtfestivals arbeid med å ta vare på kystkultur, og med den nye festivalen ønsker man å løfte frem plastbåtenes plass i historien.
– Plastverden har ikke noe sted å være, de har ikke noe festival. Hvis du tenker tilbake er mange av båtene her bygget på 1950-60 tallet. Som et alternativ, eller nærmere bestemt parallelt med trebåtfestivalen, kunne man ha en festival også for plastbåter. Det var konserter, premieutdeling for alt mulig rart. Vi hadde også båtrace, der blant annet fjordlinger med 4-500 hester på hekken konkurrerte. Da stod det flere hundre mennesker på land og så på, gliser Rabben.
Han mener at mange reiste til Risør utelukkende for å få med seg moroa.
– Vi er glade for det gode oppmøtet, og inntrykket er at de som var der likte det de så, og vil komme tilbake neste gang.
– En supersuksess
Det var en arrangementsgjeng som jobbet med festivalen, både lokalt fra Risør og fra miljøet for øvrig fra andre kanter av landet.
Kari Anne Røisland var festivalsjef, og mener at det hele ble svært vellykket.
– Jeg vil si at det ble en supersuksess! Vi har jobbet hardt for å få den bredden av båter som vi hadde, sier hun.
Røisland stod for det meste av det administrative arbeidet med festivalen, mens Eivind Rabben hadde ansvaret for det båtfaglige.
Festivalsjefen innrømmer at siden dette var første gang for arrangementet, var man spente på hvordan det ville gå. Derfor var det gledelig å se at alt ble som man hadde håpet.
– Det var god stemning, og en fin nyhet for både bransjen og for byen Risør. De fikk en ny møteplass. Vi fikk tak i mange bra båter, som Norseman og Skarv VII, og vi fikk en god bredde i båter på motor. Vi hadde noen båter på land også, som ble veldig godt eksponert. Det kom mange entusiaster hit for å snakke båt, sier hun.
Røisland trekker også fram samarbeidet med Vest Agder Museum, som virkelig heiet på arrangørene for at festivalen skulle bli vellykket.
– Vest Agder Museum har også egen maritim avdeling ute på Odderøya, sier hun.
Engasjert og dedikert ungdom
– For oss som er vant til trebåtfestival merket vi at det var en litt yngre garde her under plastbåtfestivalen. Det er så mye bra ungdom, som er veldig interesserte og engasjerte. Det var ungdommen som arrangerte båtracene, og det var overhodet ingen bajasgjeng. Selv om de er ungdommer, som liker å ferdes på vannet, og liker å kjøre fort, var de veldig flinke og nøye med sikkerheten. Alt foregikk ordentlig og innenfor sikkerhetspremisser, skryter Røisland.
Alt fra fjordlinger til sjekter var med på race, og det var også en del lokale ungdomsbåter fra Risør-traktene med.
