Det var norsk dominans i toppen i de tre klassene. Maren Magda Book og Karl Otto Book vant klasse A, og kunne fornøyd titulere seg som verdensmestere – og det året etter at de ble europamestere. Som regjerende europamestere var det et naturlig mål for paret å gå for VM-gull.
– Målet var helt klart å vinne. Vi har jobbet steinhardt over tid, både med båt, utstyr og oss selv. Det var veldig tilfredsstillende å lykkes, sier Karl Otto Book.
De seilte båten «White Shadow», en Landmark 43, og fikk faktisk en rufsete begynnelse på seilasen.
– Vi var fint med i starten, men så gjorde vi noen småfeil på veivalg, både i ytre Oslofjord, men også ned mot Arendal, som ble dyrt for oss. Vi lå 45 minutter bak de tre andre relativt like båtene, og så litt mørkt på det. Men vi var gode på å nullstille, og rett og slett starte løpet litt på nytt. Fra Makrellbåen og resten av løpet seilte vi veldig bra, med gode seilvalg og god fart, forklarer Karl Otto.
Fra Arendal og over til Sverige var det et rent fartsrace. Karl Otto og Maren Magda hadde jib top oppe og fikk en god flyt.
– Vi kneppet godt inn på de to andre som oppførte seg likt som oss, mens vi holdt distansen til «Snakkas», som er en veldig god slørbåt, sier Karl Otto.
– Det var helt forferdelig
En Landmark 43 er en stor og tung båt, og Maren Magda innrømmer at det var utfordrende å håndtere alle seilene.
– Det var helt forferdelig. Jeg har aldri vært så sliten før. Det var tungt. Seilene blir jo ikke lettere når de blir bløte. Jeg vil si at lengden på seilasen og alle seilskiftene var den største utfordringen. Jeg aner ikke hvor mange ganger vi skiftet seil, men det føltes ut som det var hele tiden. Det var alltid noe å gjøre. Det var fryktelig slitsomt å holde koken hele tiden, og få i seg nok mat og få hvilt nok, forklarer hun. Hvilen var av det spartanske slaget, der det var av med vesten, for så å legge seg rett ned på rygg på dørken nede.
– Er du heldig får du et kvarter eller tjue minutters hvile. Spising og hvile må gjøres hver gang det er mulig, sier Maren Magda.
Shorthanded-seiling er multikunst
Det var Tønsberg-seilerne Sigmund Hertzberg og Tim Sandberg som ble verdensmestere i klasse B.
– Vi har seilt sammen siden 2015, dette er det tredje båtprosjektet vårt, så vi begynner å bli samkjørte. Det har vært veldig kjekt å toppe det med VM-tittel på hjemmebane, sier Sigmund Hertzberg.
Han forteller at de hadde en plan ut av indre Oslofjord som de lyktes bra med.
– Vi ville komme oss vest, og etter hvert klarte noen av oss å få litt avstand opp mot Slemmestad. Så økte vi bare avstanden mot Drøbak, sier han.
Makkeren Tim Sandberg har nytt godt av all erfaringen sin med å seile ulike båter.
– Hele seilkarrieren, og alt jeg har gjort fram til nå, hjelper jo veldig på når man skal seile dette her da. Å seile i høy fart med små båter faller jo ganske naturlig. Shorthanded-seiling gir jo litt andre utfordringer enn å seile med fullt crew. Man må være multikunstner, alt fra å trimme rigg til å drive med væranalyser og mekke båt, og passe på alt mulig annet, sier Tim.
| RESULTATER (TOPP 3) | |
|---|---|
| Klasse A | 1. White Shadow, Norge. Karl Otto Book og Maren Magda Book (Åsgårdstrand SF) |
| 2. Zorro, Norge. Thomas Robberstad (Stavanger SF) og Per Haugen (Oppegård SF) | |
| 3. Snakkas, Norge. Per Sortedal og Frode Johansen (Brevik SF) | |
| Klasse B | 1. Hyrrokin, Norge. Sigmund Hertzberg og Tim Sandberg (Tønsberg SF) |
| 2. Tektratys, Norge. Kristian Jerpetjøn (Nesodden SF) og Andreas Tinglum (Frognerkilen SF. Av 1860) | |
| 3. Lightworks, Tyskland. Michael Höfgen (Flensburger Segel-Club) og Eckhard Kaller (Yacht-Club Meersburg) | |
| Klasse C | 1. Flux, Norge. Halvor Schøyen (Tønsberg SF) og Rune Tønnessen (Bærum SF) |
| 2. Consensus, Sverige. Lars Bergkvist og Anders Dahlsjö (Segelsällskapet Svearna) | |
| 3. Lethe, Norge. Øyvind Knudsen og Morten Knudsen (Moss SF) |
Brukte alle seil unntatt stormseil
I klasse C var det Halvor Schøyen og Rune Tønnesen som gikk til topps.
– Vi kjenner hverandre fra lang tid tilbake, og har seilt sammen i 35 år. Å kjenne hverandre er viktig på shorthand, både for selve seilingen, men også for sikkerhet. Vi har en veldig bra båt, og har jobbet mye med å få fart på den med ulike seil. Nå har vi et veldig bra spekter av seil for forskjellige forhold. Vi brukte nesten alle seilene unntatt stormseilene denne gangen, sier Halvor Schøyen.
– Vi deler stort sett fifty fifty på styring og hviling. Vi har ikke noen spesielle preferanser på hvem som gjør hva. Halvor er ganske vass på å trimme båten til fart, så der er vel han sjefen, sier Rune Tønnesen. Han sier at de ikke hadde noen spesiell vaktordning på den lange seilasen.
– En time før og en time etter runding er begge på dekk. På de lange strekkene, når vi har satt trimmen og det ikke skjer så mye, da kjører vi vakter. Men vi er raske med å kalle hverandre opp på dekk når det er behov, forteller han.
