Brasilianske Kadu Bergenthal, Vilnei Goldmeier og Edgar Opptiz skulle forsvare VM-tittelen fra Milvaukee, USA, året før. Kristian Nergaard, Christen Horn Johannessen og Johan Barne hadde også mye å kjempe for, på det som må karakteriseres som en skikkelig hjemmebane. Nergaard og Horn Johannessen hadde bare en måned tidligere blitt europamestere i klassen, sammen med Tomas Mathisen.
Da regattaen var ferdig var det imidlertid ungarske Farkas Litkey, Károly Vezér og Kristóf Wossala som stod øverst på pallen, og kunne smykke seg med tittelen verdensmester. VM-sølvet gikk til Nelson Ilha, Manfredo Florick og Leonardo Mayhofer fra Brasil. Det norske laget til Nergaard kapret bronsemedaljen.
Dramatisk finale
Det ungarske vinnerlaget fikk en dramatisk finale. De ledet med ti poeng før siste racedag, men fikk en straff før start i en duell med Herman Horn Johannessen (han kom på femteplass sammenlagt, sammen med Lars Horn Johannessen og Harald Blom Bakke). Da virket det som om ungarerne ville slite med å holde på ledelsen sin. Fra det som så ut som en håpløs posisjon seilte ungarerne seg imidlertid opp til en åttendeplass, som var nok til å holde på ledelsen før det aller siste racet.
Farkas Litkey innrømmer at det ble litt vel nervepirrende.
– Det var dramatisk. Jeg var litt nervøs, og vi måtte ta noen flere runder enn normalt. Men vi fant etter hvert en fin løype der vi greide å nærme oss lederne. Det var ingen enkel siste dag, med skiftende vind, men det gjald jo ikke bare oss, men hele feltet. Etter andre race la jeg merke til at de andre gode lagene også gjorde feil. Det var vel kun de tre beste båtene som gjorde det bra på siste racet, sier Litkey.
– Vi var veldig solide gjennom hele regattaen. Etter tre dager hadde vi så solid ledelse at vi hadde god kontroll resten av VM. Vi er slitne og fornøyde nå, smiler ungareren.
Han likte godt å konkurrere på Hankø.
– Hankø var en flott opplevelse. Et veldig flott sted, med god seiling og veldig vennlige motseilere. Og arrangørene hadde gjort en veldig bra jobb, sier Litkey.
Nergaard falt over bord og ble skadet
Kristian Nergaard og hans team fikk ikke alt til å klaffe i VM, men avslutningen var bra, og de greide til slutt å komme seg på pallen. Nergaard sier til Seilas at han var fornøyd likevel.
– Vi er egentlig ganske fornøyde med å komme på pallen og ta den bronsen. Det har vært en tøff uke med mye stang ut, og ting som ikke fungerte for oss. Vi er egentlig veldig happy med der vi er nå, sier Nergaard.
Det manglet ikke på dramatikk for Nergaard heller. I et av racene, da det var mye røff sjø, ble han kastet over bord og ble skadet. De to andre i båten fikk dratt ham opp i båten.
– Det var den tredjesiste dagen, med mye vind, og vi ledet på en lens. Så fikk vi en broach, jeg fikk bommen og ble kastet over bord. Jeg fikk en skade i ribbeinet som har hemmet meg noe, sier han.
Dagen etter var det så mye vind at regattaen ble avlyst, og dermed fikk Nergaard litt tid til å hente seg inn. Den neste dagen var det lettere vind.
– Jeg klarte å fungere når det var en lettvindsdag. Så det har fungert på et vis, men optimalt blir jo noe sånt aldri, sier Nergaard.
At han kjenner Hankø nærmest som sin egen bakhage, er ifølge ham selv irrelevant. Den meritterte seileren tror ikke hjemmebanen gir ham noen som helst fordeler ovenfor utenlandske seilere.
– Alle tror det, siden vi er lokalkjente. Men Hankø er så mye variasjon. Det er ingen side å gå på. Den blir en side i den ene kryssen, og en annen side i den andre kryssen, sier Nergaard.
Østerriksk damelag
Det var også et rent damelag med i VM, med østerrikske Hannah Neumüller, Elena Strauch og Liselotte Widschwendter. De endte til slutt på 31.plass.
– Vi seiler i Lake Attersee til daglig. Det er egentlig mange likheter med å seile i åpen sjø, for å være ærlig. Eneste forskjell er at det ikke er så store bølger i Østerrike. Det er kult å være her som eneste damelag, men det ville vært enda morsommere å hatt med flere damelag, og at vi kunne hatt selskap av flere damer, sier Hannah Neumüller.
– Dette er vår første regatta i solingklassen. Vi har faktisk bare vært i solingbåten noen få dager. Da jeg var liten seilte jeg optimist og 420, men nå seiler jeg mye forskjellig, forteller Hannah, og legger til at alle de østerrikske damene syntes at Hankø er et vakkert sted.
