Norges minste, bevarte dampdrevne fartøy
Stjernen har hele tiden hatt en dampmaskin som fremdriftsmaskineri. På gamle bilder ser vi svart røyk velte ut av den høye skorsteinen. Marinegastene som bemannet båten måtte hele tiden lempe kull inn i fyrkjelen. Dagens maskin fyres med bjørkeved. Besetningen måtte nok av og til streve for å holde den høye messing-skorsteinen blank. Den ble lett anløpet når trykket på dampkjelen ble for høyt.
Som mange andre lystbåter ble Stjernen mishandlet under andre verdenskrig. Hun ble i 1945 kassert som konge-sjalupp, solgt, og endte etter flere ombygg-inger som vrak på Mjøsa. I 1995 ble hun gjenoppdaget ved en ren tilfeldighet av den legendariske komikeren Rolv Wesenlund, som var marine-entusiast. Han var mannen som satte i gang gjenopplivingen av kongesjaluppen, da han via sine venner i jazzmiljøet i hjembyen Horten fikk snøballen til å begynne å rulle. Ved gaver og iherdig dugnadsinnsats fra venneforeningen Marinemuseets Matroser ble hun restaurert etter originale tegninger.
Heldigvis hadde Marinemuseet på lager en original dampmaskin, en ubrukt 20 hk Compound Stephenson fra 1899! For spesielt interesserte kan nevnes at dampkjelen er den eneste kjente kullfyrte Yarrowkjelen i Skandinavia. Ved sjøsettingen 21. mars 2000 fremsto «gamle« Stjernen i fordums prakt.
Under restaureringen dukket det opprinnelige rattet opp. Det viste seg at det var blitt tatt vare på av Casper Strøm da han etter krigen fikk høre at båten skulle hugges opp. Han hadde senere truffet kong Olav og fortalt om rattet, som han hadde hengende på sin hytte på Sørlandet. Han lovet majesteten at skulle Stjernen bli satt i stand igjen, ville han gi rattet tilbake. 40 år senere fikk han høre at restaureringsarbeidet var i gang. Rattet kom derved tilbake på plass.
Et kulturminne
Riksantikvaren erklærte dampsjaluppen Stjernen for verneverdig i 1996. Fartøyet brukes nå til kulturformidling og vises gjerne frem ved arrangementer som jubileer og veteranbåtstevner. Matrosene holder den heldigvis fortsatt i drift med hjemmehavn i Horten. Om vinteren ligger hun opplagt tørt og godt i egen hall på Karljohansvern – Stjernehallen.
Kong Haakon var som kjent utdannet marineoffiser og hadde en variert sjøtjeneste i den Danske Marine. Den ble avsluttet som skipssjef på kanonbåt i 1905. Som norsk konge viste han stor interesse for KNS. Stjernen var ofte startbåt med kongen om bord som starter og dommer. Selvsagt alltid fra 1919 når han arrangerte H M Kongens Serieseilaser.
Stjernen fungerte også som kongeskip frem til 1940. Det tok jo tid med det «kongeskipet» kong Haakon ble lovet da han sa ja til den norske tronen. Han tok ofte turer på Oslofjorden. Mang en utenlandsk gjest, både «kronede hoder» og andre, ble invitert med. Søndagsturen kunne bl.a. bli lagt til Konglungen der Fritz Rustad som var hoffsjef 1904-25, tok imot på sin gård Løkenes. Der kunne gjestene spille på Norges første tennisbane anlagt etter den internasjonale standard Lawn Tennis. Stjernen la til i Spirebukten. Der er en bygge fremdeles kjent som Stjernebryggen.
Den Stjernen vi kjenner som kongebåt i dag er konstruert av Christen Furuholmen og bygget i Vollen hos i Anker & Jensen i 1935 for Nicolai Eger. De første bilder av båten, omtalt som Stjernen II, med kong Haakon og kronprinsesse Märtha om bord finner vi i Seilas i 1945. Kongeskipet Norge ble endelig en realitet i 1947. Om bord finner vi dagens kongesjalupp hengende i skipets daviter til bruk som landgangsbåt for de kongelige.
Det er dette flagget dere skal bruke, og det skal subbe sjøen
Flaggregler fra 1899
Legg merke til splittflaggets lengde på bildene. Stjernen er fra 1899, og den gangen SKULLE splittflagget «kysse» sjøen, altså at den ene fliken subber vannoverflaten. Ifølge entusiastene som har restaurert sjaluppen følger de reglene fra den gangen.
– Vi har fått mye tyn av dem som "vet bedre" enn oss, at flagget aldri skal berøre bakken eller sjøen. Men det skal det altså. Marinemuseet, som spanderte flagget på oss, hadde med en klar beskjed: Det er dette flagget dere skal bruke, og det skal subbe sjøen, forteller Knut G. Bjerva.
