– Det endte med at vi strøk en tredjeplass, så det er riktig observert at vi har kjempet i toppen hele tiden, smiler Paal Berg, med en dårlig skjult hentydning til at laget har levert godt fra seg, når en tredjeplass er den dårligste plasseringen gjennom regattaen.
– Vi har vel hatt god kontroll hele veien, men det skal seiles, og mye kan skje i seiling, det vet vi jo litt om, fortsetter Paal Berg.
Per Olav Bernhardsen var meget fornøyd med å vinne på hjemmebane.
– Dette var fantastisk selvfølgelig. Friskt Hankø-vær kan jo ikke bli bedre, bra konkurranse og god stemning. Det er herlig å seile sammen med disse gutta, sier han.
Paal Berg og Øystein Thorup har seilt sammen i flere sammenhenger, også internasjonalt.
Når man jobber på under litt ekstreme forhold får man samtidig ekstra krefter
– I tillegg har jeg og Per Olav seilt masse sammen i jollemiljøet, men det begynner riktignok å bli noen år tilbake. Vi kjenner hverandre godt alle sammen, sier Paal.
Øystein Thorup mener at Per Olavs lokalkunnskap kom godt med i regattaen.
– Vi har seilt her ganske mye, men det er vel mest Per Olavs hjemmebane. Det hjalp en god del. Det har vært utrolig moro, sier Øystein.
– De beste drakeseilerne er her, i hvert fall blant de som satser. Så konkurransen har vært bra, sier Per Olav.
Det var flere fra Fredrikstad som hevdet seg i Drake-klassen. På andreplass var Fredrikstad-mannen Fredrik Prydz mannskap på «Snow White» fra Lillehammer Seilforening, mens på tredjeplass kom «Nini Roll», med Steinar Basberg, Christian Hertz og Alexander Ferner, alle fra Fredrikstad Seilforening.
Sørlendinger fikk trøbbel
I Soling-klassen var det et sørlandslag som til slutt sikret andreplassen. Båten "nu.." med skipper Harald Hilde fra Tvedestrand Seilforening. Giorgios Nikoltsis fra Grimstad Seilforening og Kristian Vale fra Arendals Seilforening var lenge i føringen i klassen, men det ble litt dramatisk da fallet løsnet ute på banen, og mannskapet måtte fikse problemet kjapt i mye sjø og vind.
– Fallet løsnet og gikk rett til topps, så da var vi plutselig uten spinnaker i ett race. Men vi klarte likevel å berge andreplassen, smiler Harald Hilde.
Det var mye vær ute på banene, og ikke nødvendigvis en enkel oppgave å løse problemet der og da, men mannskapet fikk det til likevel.
– Det ble en liten tur opp i masta der ute for å hente fallet. D utsatte racet litt, så vi fikk tatt det ned, og ble klare. Så vant vi det siste racet etterpå, gliser Hilde fornøyd.
– Å klatre opp i masta med så mye bølger og vind kan jo ikke ha vært enkelt?
– Det gikk i grunn greit, det var ganske stabilt. Vi la en løkke på fokkefallet og fikk dratt det ned, sier Hilde, og innrømmer at når man jobber på under litt ekstreme forhold får man samtidig ekstra krefter.
– Adrenalinet koker litt da, sier han.
– Det er jo ikke en enmannsjobb, men en teamjobb. Mannskapet jobbet godt sammen. Vi liker oss jo litt i mye vind, og syns det er spesielt moro i mye vind. Da er det litt enklere for oss, sier Hilde.
