Liten bransje i Norge
- Det er ikke lukrativt. Det er en liten bransje i Norge. Litt fordi det er en helt annen filosofi her oppe om at seiling ikke skal være profesjonell. I Europa er det et større marked for profesjonelle seilere. Men alle kan ikke være rormenn, taktikere og strateger på båtene, noen må faktisk dra i fokka og i storseilet, eller løpe på fordekket også, sier Melleby. Han påpeker at det er veldig få nordmenn som har vært profesjonelle seilere, men det akter han å bidra til å endre på.
- Det er noe vi ønsker å gjøre noe med. Å lage en karrierevei for de som har lyst til å seile profesjonelt i Norge. Det er naturligvis vanskelig fordi det ikke er noe miljø for det i dag, og det er ingen her som betaler for kompetansen. I Europa er man mer opptatt av å ta med seg de riktige folka, og de er i tillegg villige til å betale for det, fortsetter Melleby, som sammenligner sin egen situasjon som profesjonell med det å jobbe som konsulent i en hvilken som helst annen bransje, der man må skaffe seg oppdrag.
- Det er en lang vei å gå for unge seilere, og da fins det lettere veier i Norge å tjene gode penger – nemlig å få seg en ålreit utdannelse. Da klarer du deg ganske bra i Norge, understreker Melleby, før han illustrerer forskjellen på lille Norge og det store utland;
- Ute i Europa er de profesjonelle seilerne omgitt av store grupper andre profesjonelle seilere, som møter hverandre jevnlig, og dermed kan gå fra prosjekt til prosjekt, fra jobb til en ny jobb. De tar hele tiden nye folk inn, lærer de opp, og opprettholder på den måten et stort miljø der alle vet hva dette går ut på.
Han har selv en liten gruppe rundt seg, og er på mange måter en ensom svale her i Norge, der det bare er to-tre stykker som holder på med det samme. Melleby er imidlertid optimistisk, og har tro på endring, bare det jobbes riktig og målrettet.
Et «fotball-VM», men bare i seiling
- I SSL Gold-cupen (Star Sailors League journ.anm.) kjører de nå en del regattaer i Star-båt som de kaller Grand Slams. De har en ranking hvor alle seilere i hele verden rangeres på en og samme liste. De ønsker også å ha en Gold Cup annenhvert år med litt større båter på 9-11 personer. Dette blir et slags fotball-VM, men bare i seiling. Altså en nasjonskamp der man kårer verdens beste seilnasjon. Da er tanken at det bare skal delta nasjonale seilere, og man kan dermed ikke leie inn folk fra New Zealand, Australia, Italia, Frankrike eller hva det måtte være. Jeg er kaptein på det norske laget, og har to år på meg til å bygge opp det norske laget til første Gold Cup. Vi har pr. i dag få seilere som er gode nok til å være med på et sånt lag, så det blir en tøff jobb. Båten som skal brukes i denne cupen er en ombygd RC44, sier Melleby.
Vil tilgjengeliggjøre sporten og nå et bredere publikum
Målet og håpet er at Gold Cup-mesterskapet skal få en høy, kommersiell status, der man promoterer seiling til et større publikum.
- Det handler om å tilgjengeliggjøre sporten, skape profiler, og nå et bredere publikum enn de som er helt oppslukt i èn klasse. I seiling er det jo gjerne slik at de som seiler og koser seg i for eksempel en turbåt, ikke har peiling på hvem som er på det norske landslaget. Mens de som er fotballinteresserte jo vet alt om de beste fotballspillerne. Seilsporten har en lang vei gå her. Hvis vi ikke klarer å nå folk som allerede er inne i seilingen, hvordan skal vi da nå Ola og Kari, som aldri en gang har vært oppe i en seilbåt? spør Melleby retorisk.
Star Sailors League ønsker å ta denne oppgaven. De lager regattaene, stiller med veldig god TV-produksjon, som streames live på Youtube, eller tas inn av en TV-kanal.
- Det handler om å gi sporten vår jevnlig oppmerksomhet, bygge opp profiler, og gi publikum en jevn strøm av informasjon om hvordan det går. Og så handler det selvsagt om resultater. Vi er glade i å vinne, og å se folk vinne. Som Jokke & Valentinerne sier i sangen; «Ser på sport, men bare på TV og bare når vi vinner». I langrenn har de skapt seg den fordelen at de har en enorm rekruttering, lang erfaring, og store ressurser, som man hele tiden kan bygge på. Dermed er det alltid noen som er gode. Ballen ruller liksom hele tiden, sier Melleby, som også mener at mediefokuset i Norge er altfor snevert, i motsetning til i våre naboland Sverige og Danmark, der mediefokuset er mye bredere, og der mindre idretter i større grad slipper til. Han nevner svømming som et konkret eksempel.
Vil ha seiling i skoleplanen
- Nå har vi fått noen gode svømmere i Norge også, og når den sporten er litt i vinden får de økt medieoppmerksomhet. Svømmingen har jo dessuten den fordelen at alle er pålagt å begynne med svømming på skolen. Det betyr jo faktisk at alle har vært innom svømmesporten, og prøvd seg. Tenk deg, i land som Italia, Spania, Frankrike, deler av Tyskland, og i USA er seiling på skoleplanen! Hvorfor skulle vi ikke ha det slik i Norge? Vi er en seilnasjon med en av verdens lengste kystlinjer. At folk skal kunne håndtere å være på havet burde være obligatorisk i et land som Norge. Det er tross alt flere som drukner fra båt enn de som går ut fra stranda og ikke kan svømme, sier Melleby. Han gløder engasjert opp bare ved tanken på hvilket oppsving seilsporten ville fått med seiling på skoleplanen, og tilgang på hundretusener av skolebarn med dertil rekrutteringspotensiale.
Melleby har en klar oppfatning om hva som skal til for å øke interessen og størrelsen for sporten, og vil som kaptein på SSL-laget til Norge bruke sin lange og store erfaring for alt den er verdt.
Hjalp svenskene til OL-gullet i London
Melleby var OL-deltager for Norge i London i 2012, det siste året Star var en OL-gren. Da måtte han ta til takke med den sure fjerdeplassen.
- Vi ledet etter andre dagen, men hadde en veldig dårlig tredje dag. Min makker Petter Møland Pedersen hadde blitt sjuk, og vi gjorde noen feil som kostet oss litt mye. Da tapte vi nok poeng til at vi ikke var i medaljekampen da det siste racet ble seilt, sier Melleby, men legger raskt til at det norske laget likevel påvirket utfallet av medaljene.
- Vi passerte engelskmennene på siste lensen, og da var det svenskene som vant i stedet for engelskmennene. Svenskepressen var veldig fornøyd med oss etter at vi hjalp svenskene til gull, for å si det sånn, gliser seileren.
Tenk deg, i land som Italia, Spania, Frankrike, deler av Tyskland, og i USA er seiling på skoleplanen! Hvorfor skulle vi ikke ha det slik i Norge?
Var med i Volvo Ocean Race - verdens hardeste seilas
Melleby har også deltatt i den kanskje tøffeste seilasen i verden, nemlig Volvo Ocean Race. Her seilte han på en nordisk-svensk båt.
- Vi hadde ikke det samme mediefokuset i Norge som f.eks Knut Frostad hadde på 90-tallet, gjennom sin avtale med TV2. I Sverige var oppmerksomheten langt større for oss. Der har Volvo Occean Race alltid vært stort, forklarer Melleby. Det tok ni måneder å gjennomføre regattaen, men han rakk å dra hjem ved et par korte anledninger, da kona var gravid mens han var midt oppe i regattaen.
På den lengste etappen var Melleby og teamet 40 dager til havs i ett strekk.
- Den etappen var egentlig ganske fin, for vi lå mer eller mindre på én hals hele Stillehavet ned fra Japan til New Zealand. Så det var ikke så superslitsomt. Det var fire timer av og fire timer på, og så lenge det ikke skjer for mye på av-vakta får man jo sove kanskje tre timer, og da går det ganske greit. Det er verre når det blir mye spetakkel under av-vakta, som når det ved skiftende vær må slås hele tiden, jibbes, byttes seil og sånn, sier Melleby. De hadde storm ved noen anledninger også.
- Det tar gjerne to-tre dager før det blåser over. Vi red jo på uværet, for når det blåser mye går det fort, så vi ville jo henge på så lenge som mulig. Da gjelder det å posisjonere seg i forhold til hvordan værsystemet ligger, og hvor mye båten tåler. En egen navigatør i båten beregner vær og vind, og hvordan båten skal seile for å oppnå størst effekt. Det er klart det er tøft ute på der når det blåser nærmere 30 sekundmeter og bølgehøyden er på 6-7 meter. Da skal man ikke falle over bord. Men i de tilfellene er man fastspent, sier Eivind Melleby.
Seileren fra KNS som har opplevd det meste, og som brenner for at Norge skal dyrke mange flere seilere som kanskje kan oppnå det samme.
