Tre kvinnelige KNS-skippere i Mesterens Mester

Det er derfor gledelig å se at fem av skipperne under årets Mesternes Mester var en kvinne. Av disse var Pia Dahl Andersen, Cornelia Fure og Una Bryhni Utheim alle fra KNS.

Pia Dahl Andersen var skipper på laget «49er FX U23 EM Gull» der hun hadde med seg Nora Edland (KNS), Henrik Bordal (Moss SF) og Vilde Pollen (Bærum SF).

Pia Dahl Andersen tror at det har en positiv effekt at fem av skipperne var kvinner, og at tre av dem er fra KNS.

– Det viser at det går riktig vei. Jeg håper og tror at vi kan bli enda flere kvinnelige skippere i Mesternes Mester og andre regattaer fremover, sier hun, og legger til at å holde på flere jenter i miljøet handler mye om selve miljøet.

– Jenter i ung alder vil holde på med det samme som vennene sine. Hvis man klarer å lage et stort jentemiljø allerede i tidlig alder, er det større sannsynlighet for at flere vil fortsette når de blir eldre. Jeg vet at både KNS og NSF fokuserer mye på dette fremover, noe jeg synes er veldig bra. Det trengs absolutt flere jenter og damer i seiling, sier Pia Dahl Andersen.

Hun syns det var gøy å teste sine ferdigheter i et felt med de aller beste seilerne i landet.

– Årets Mesternes Mester ble en skikkelig fest. Det var ordentlig gøy å møte hele seil-Norge samlet igjen. Vi fikk fin vind både fredag og lørdag, og det var veldig gøy å seile mot alle de gode seilerne. På fredagen var vinden veldig skiftende, og det var utfordrende på banen. For mitt team sin del, merket vi stor forbedring for hvert race vi seilte. Vi hadde ikke mulighet til å få trent noe før mesterskapet, sier skipper Pia.

Den minste feil, og man faller lenger bak i feltet

Læringskurven var dermed bratt for Pias lag gjennom hele helgen. 

– Nivået er høyt i MM, og man merker fort at den minste feil gjør at man faller lenger bak i feltet. Dette er vi vant til fra 49er FX, og man må rett og slett være 100% på mens man seiler. Jeg gikk inn i rollen som skipper på samme måte som jeg gjør i FX`en. Min faste makker, Nora Edland, var selvfølgelig med, og vi jobbet mye på samme måte som vi gjør til vanlig. Kommunikasjonen og avgjørelsen i båten var mye av det samme. Hele mannskapet kommer med tanker om vinden, plasseringene til de andre båtene og fordeler og ulemper på banen, også tar vi avgjørelsene ut fra det, forklarer Pia. 

I tette situasjoner er det hun som skipper som tar avgjørelsene. 

– Dette fungerte veldig fint, og vi var et veldig bra team, som håper på at vi får muligheten til å være med neste år også. 

Cornelia Fure var skipper på laget «29er». Hun seilte med Eira Nilsson (KNS), Diane Jutulstad (Bundefjordens SF) og Einar Aarnæs (Bundefjordens SF). De hadde aldri seilt sammen før Mesternes Mester. 

– Det å delta i MM var utrolig moro. Spesielt det å håndtere en ny båt og å få laget til å fungere sammen. I tillegg var det gøy å konkurrere med folk jeg aldri har seilt mot før, og at disse også er blant de beste i Norge var et stort pluss, sier Cornelia, som synes det var moro å prøve ut et annet format enn det de gjør i jolleseiling. 

– I Seilsportsligaen og Mesternes Mester seiler man i flights. En flight inneholder tre race, og man seiler et av racene. Båtmestringen og startene var det vanskeligste. I jolleseiling ligger man på linja og jobber opp en le-luke ved å «crabbe» og ta dobbeltslag. I J70 ligger man bak på linja med innrullet fokk og starter å seile lenge før starten går, sier Cornelia. 

Skyhøyt taktisk nivå i MM

En av de største utfordringene i MM var ifølge skipperen å seile seg opp hvis man først startet dårlig.

– Vi seilte jo mot norgesmestere og OL-seilere, så det er ikke rart at det taktiske nivået var skyhøyt. I MM var det flere lag som hadde deltatt før, eller konkurrerte i J70 til vanlig, sier Cornelia.

Hun var veldig fornøyd med måten erfarne seilere delte tips og råd med alle.

– Hvis vi lurte på et eller annet svarte de, og var ikke redde for å dele tips og triks. I MM så bytter man på båter, og mellom disse så kjøres det rib. Da fikk man sjansen til å diskutere løpet som hadde gått, og spørre om ulike ting med andre mer erfarne lag. For et lag som seilte sin aller første regatta i J70 var dette utrolig lærerikt, skryter Cornelia.

Til vanlig seiler Cornelia og Diane 29er, så for dem var ikke overgangen til fire i båten så stor. 

– Vi har blitt vant til at folk gjør feil, og har lært oss å ikke henge oss opp i det. Innad i laget så fordelte vi oppgaver, hvem som skal ta hvilke seil, hvem som skal trimme osv. Det aller viktigste for oss var kommunikasjon. Velger rormannen/damen å slå uten at laget er med, blir det mye klabb og babb. Ombord i båten var vi også stort sett enige når det kom til de taktiske valgene, noe som gjør det mye lettere å holde en god tone, sier Cornelia.

Hun var veldig fornøyd med den første dagen, som gikk over alle forventninger for laget. Den andre dagen gikk det ikke fullt så bra, og de slet med startene samt fikk et rødt flagg. 

– Da det gikk bra var stemningen om bord bedre enn da det gikk dårligere, naturlig nok. I slike situasjoner er det viktig å legge gamle race bak seg og fokusere fremover, sier Cornelia. 

Hun har også noen meninger omkring det å få flere jenter til å seile.

Jentesatsing: - Viktig å starte i barneidretten

– Jeg tror det er viktig å starte i barneidretten. Når man blir eldre så er ikke det så veldig viktig om man seiler med jenter og gutter, da det er lettere å være venner med alle. I år har jeg vært trener for optimist nybegynner. For barna er det lettest å bli kjent andre som har samme kjønn som en selv. Det å bruke de første treningene på å bygge et godt miljø i treningsgruppen er viktig for at alle skal trives. Veldig mye avhenger av treneren. I KNS er vi ofte flere trenere på en gruppe, og da er blanding av kjønnene lurt for at barna lettere skal trives. Det kan hende at det ikke er så mange jenter i gruppen, spesielt i de litt mindre klubbene. Da tror jeg at å arrangere jentesamlinger, hvor man knytter bånd med andre jenter i kretsen sin, er viktig. Dette har blitt arrangert i Laser-klassen og i Optimist da jeg var liten. Fremheving av jenteseilere er også viktig, for å vise at jenter kan være bedre eller like gode som gutter. Det er flest gutter som seiler og derfor mer representasjon av de i mediebildet. Det er likevel viktig å huske på at seiling er en idrett hvor forutsetningene for å gjøre det bra ikke bare avhenger av å være tung og sterk, sier Cornelia, som synes det var veldig bra med fem kvinnelige skippere derav tre fra KNS i MM.

– Men det er fortsatt altfor lite, neste år så håper jeg det blir enda flere, sier hun.

Una Bryhni Utheim var skipper for laget ILCA4 Jenter. Hun syntes det var veldig gøy å få være med på MM.

– Det var er en stor opplevelse å få være med, og veldig gøy å møte seilere fra helt forskjellige klasser enn min egen. 

Una syns også det var en overgang å styre et mannskap.

Litt for mye demokrati, måtte ta mer styring som skipper 

– Det var uvant å ha et mannskap, men det var gøy å kunne være litt sjef. Det var utfordrende å samarbeide med mannskapet isteden for å ta alle beslutninger selv, som jeg er vant med i laseren. På dag 1 var det litt for mye demokrati ombord i båten, men på dag 2 tok jeg mer styringen selv. 

Una likte godt å konkurrere med det aller beste.

– Det var gøy og lærerikt. Det var spennende å høre hvordan de beste tenker om taktikk og strategi. Det var høyt nivå, så små feil fikk store konsekvenser. Vi hadde noen seilaser hvor vi lå langt framme, da merket vi nivået godt, sier hun.