– Vi hadde god kvalitet på det vi gjorde, og fikk øvd på en del. Vi var heldige med vinden, og fikk seilt hver dag, sier Maya, og legger til at Aarhus er en veldig fin by.
Under Grand Slam-åpningen i Princesa Sofia Regatta på Mallorca noen uker tidligere kom Maya til slutt på 12. plass sammenlagt av 67 seilere i IQFoil-klassen (Mina Mobekk kom på 6.plass).
Det var ungjenta noenlunde fornøyd med.
– Sunt at jeg ikke er best enda
– Det gikk greit, men det er mye å lære enda. Jeg prøver alltid å komme til finalen. Jeg føler jeg seiler jevnt, og prøver alltid å gjøre mitt beste. Jeg er jo bare 18 år, og jeg tror det er sunt at jeg ikke er best, sier Maya, noe vi tolker dithen at man kanskje kan bli litt sløv og slurvete dersom man oppnår gode resultater for fort og for tidlig.
I den andre Grand Slam-regattaen i Hyerés i Frankrike fikk Maya store problemer med en ryggskade, som satte henne delvis ut.
– Jeg skulle rigge seilet mitt, og brukte ryggen til å dra i nedhalet. Det blåste en del og jeg måtte bruke en del krefter. Så hadde jeg antagelig en litt feil stilling, for jeg kjente at noe skjedde bak i ryggen. Det var en skarp smerte. Bare å komme inn i våtdrakta var vondt, forteller Maya.
Hun trodde det var en strekk, og ikke noe alvorlig, men kunne ikke seile den dagen på grunn av smertene. Hun fikk hjelp hos en fysioterapeut, og følte seg bedre allerede dagen etter, og da var hun tilbake på den franske regattabanen. Her gjorde hun det attpåtil ganske bra.
– Men i det siste racet fikk jeg plutselig den samme smerten tilbake, og da måtte jeg bare seile tilbake, sier hun videre.
Jeg driver med en kul idrett, og er bare takknemlig for alt jeg får lov til å oppleve, som å reise og se nye steder. Jeg har jobbet bevisst med å nyte mer av det jeg gjør, og å være takknemlig
Ferdig på videregående – lite russefeiring
– Jeg føler at jeg har noen gode øyeblikk, men så er det noen ting jeg ikke kan enda, noe som gjør at det samlede resultatet ikke er helt på topp. Jeg jobber godt nå, og har det veldig bra når jeg er på trening og konkurranser, fortsetter 18-åringen, som om få uker blir ferdig med videregående skole.
Å ta det helt ut med russefeiring er ikke aktuelt for en som vil bli best i verden i sin idrett.
– Det blir litt russefeiring, men ikke så mye. Det hadde jo vært synd å ikke få med seg noe, sier Maya, som dermed er ferdig med skolegangen på Norges Toppidrettsgymnas (NTG), og kan fokusere enda mer på seilingen framover.
Hun er usikker på om hun kommer til å studere ved siden av seilingen, men har også tid til å tenke.
– Jeg har ikke helt bestemt meg enda, og vet ikke hva som er best. Jeg har søkt på et par årsstudier. Det er greit å ha noe utdanning ved siden av, men jeg er ung og vet ikke helt hva jeg har lyst til å jobbe med. Jeg kan ta et eller to år hvor jeg finner ut av det, der jeg kan fokusere fullt på seilingen, mener hun.
Læringskurven ikke like bratt på toppnivå
Maya har hatt en formidabel utvikling på IQFoil-brettet, men merker nå at den bratte kurven har begynt å flate litt mer ut, hvilket ikke er så unaturlig når man har kommet opp på toppnivå.
– Det er litt kjipt at lærekurven ikke er så skarp nå. I starten lærte man alltid noe nytt, noe som ga mestringsfølelse. Men på høyere nivå er det finere detaljer, som tar lenger tid å oppnå, sier Maya.
Hun er opptatt av å ha god kvalitet på det hun gjør, og er veldig fokusert på arbeidet hun legger ned.
– Det gjelder også det mentale. Det er viktig å være på et godt sted, sier Maya, og legger ikke skjul på at hun føler seg privilegert.
– Jeg driver med en kul idrett, og er bare takknemlig for alt jeg får lov til å oppleve, som å reise og se nye steder. Jeg har jobbet bevisst med å nyte mer av det jeg gjør, og å være takknemlig. Det er viktig å minne seg på det litt jevnlig, sier hun.
– Og i det fjerne blinker OL-lysene i Los Angeles?
– Det er lenge til OL i L.A., og jeg har to veldig sterke lagvenninner. Men jeg tror jeg kan klare det, og skal gjøre mitt beste, avslutter Maya Gysler.
