Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty - KNS-seilere ute i verden

Dette er deres første år sammen i 29er. Alt stemmer, gode venner, samme alder og konkurrerer på ski. Sunne, gjør det bra på skolen, toppidrettsgymnas. Vi må nok spørre foreldrene om oppskriften på disse fremtidens svigermors drøm.

Det er viktig for oss i Seilas å kunne skrive om, og fremme våre mange talenter og personligheter som finnes i vår medlemsmasse. Vi, i redaksjonen, vil i mange tilfelle presentere våre landslagsseilere og trykke deres egen historie fra et stort arrangement.

Her kommer Mathias Berthets egen skrevne sak fra ISAF VM i Kina:

«Dette er det største innen juniorseiling (under 19 år). Det arrangeres hvert år, og dette var den 47. utgaven med mer enn 60 deltagende land. Organisasjonen er profesjonell med samme ekspertise som i OL. Mange OL-medaljører og proff-seilere har tidligere hatt suksess i denne type VM.

Vi var en solid gjeng som reiste fra Gardermoen 4. desember. God stemning og gøy er stikkord her. Laget besto av 29er, Laser og Windsurfing. Begge kjønn. I tillegg en mixed Nacra 15.

Naturlig teamleder var Jan Steven Johannessen og trener Geir Dahl Andersen. Da vi landet dagen etter i Sanya, slo varmen mot oss. 25˚. De tre første dagene brukte vi til å akklimatisere oss. Det gjorde vi best ved å være turister. Vi besøkte småbyer, fikk servert spesiell mat og koste oss på idylliske strender. Vi hadde hørt at dette skulle være Kinas Hawaii. Nå skjønner vi hvorfor. Hotellet vi bodde på var helt topp. En praktfull hage og et nydelig svømmebasseng, ble ofte besøkt. Kineserne var veldig glade, åpne og gjorde hva de kunne for at vi skulle føle oss velkomne.

Maten vi fikk servert, var buffet med varmmat og frukt. Til alle måltider. Vi var veldig fornøyd med utvalget og syntes det var spennende med uvante smaker. Kanskje ikke i jula?

Seilforeningen lå bare et par minutters gange unna og besto av et regattakontor og noen svære hvite telt, der vi seilere kunne spise og slappe av. Området ble overvåket døgnet rundt. Åpningsseremonien og premieutdeling var en majestetisk oppvisning og utrolig flott organisert. På den store gressplenen, var det bord for deltagerne og lagledere. I tillegg store buffeer og en massiv scene med storskjerm og kraftige høyttalere. Selve seilarrangementet og alt det andre som foregikk på land, var også veldig godt organisert.

Alle deltagerne fikk utlevert båtene sine 9. desember. Alle fikk dermed de samme muligheter til å teste banene og forholdene. Alexander Franks-Panty og jeg delte båt med jentene, Emilie Dahl Andersen og Maren Edland. Gutte- og jenteklassen byttet dermed på tidspunktene for racene. Formiddager og ettermiddager.

Alt utstyr som ble utdelt var nytt, både båter og seil. 29erne hadde baneområde nærmest land, noe som betød at fralandsvinden ville bli skiftende. Med slik uforutsigbar vind, var det om å gjøre og bestemme oss for ikke å gi opp før seilasen var over. Resultatlisten gjenspeiler dette ved at plasseringen til seilerne varierte mye. Vinden varierte hver dag fra lite til middels og mye, og alle racene ble fullført som planlagt. Selve konkurransen var mellom 11. og t.o.m. 15. desember.

29er-feltet besto av 30 båter fra land i store deler av verden. Det var utrolig høyt nivå i klassen. Mange dyktige seilere med flere års erfaring fra denne båttypen. Så ferske vi var i denne sammenheng, ville topp 5 være fantastisk.

Første konkurransedag begynte helt utrolig. Med 1,1 og 3, ledet vi sammenlagt. Med god margin. Vi hadde truffet på mye av taktikken, gode starter og god båtfart. Det var en god følelse å få bekreftet at dagene med trening på Malta hadde hjulpet oss med teknikk og båtfart på kryss. Den neste regattadagen seilte vi med gule ledertrøyer. Vi følte likevel ikke noe press og var ikke nervøse. Dessverre leste vi ikke vindskiftene like godt, og det litt stang ut. Etter en disk, forverret situasjonen seg. Vi ble nå tvunget til å ta med en 20. plass, og den svei! Vi lå nå på en 5. I tillegg tapte vi en protest og følte den var urettferdig.

Den 3. dagen var også krevende, men vi klarte å unngå dårlige plasseringer. Nå er vi på 4. sammenlagt. Dag 4: Til tross for et par straffer, fikk vi 4,5 og 1 og hevet oss til 2. plass, kun ett poeng bak lederen.

Siste dag: Kun én avgjørende seilas. Vi måtte bare konse på å komme foran dem i mål. Vi rundet kryssmerket som nr. 4. Godt foran den franske båten som rundet som nr. 8. En krevende lens med mye bind, vi tapte forspranget. På 2. kryssen tok de oss igjen, og etter noen taktiske feil, var det hele avgjort. Det ble tilslutt 2. plass.

Der og da føltes det surt å ikke vinne, men, bevares, vi hadde ikke trodd det skulle være mulig å være med og kjempe med de beste om en plass på pallen. Det er en god følelse å ta med oss til neste sesong, vissheten om at vi kan slå de beste når alt klaffer. Dette er jo vår første sesong sammen i 29er.

Artig å tenke på at de franske vinnerne har vunnet det meste av regattaer i Europa i år og ble nr. 3 i det åpne verdensmesterskapet i USA tidligere i sommer. Dessuten har Alex og jeg 2 sesonger til i ISAF VM.

Nå i vinter, er det ski som gjelder. Vi skal begge gå skirenn hver helg, også noen av de store nasjonale stevnene. De største målene i 2018 er EM i Helsinki og ISAF VM i Texas.

Fremdeles er vi ydmyke og vil være fornøyd med topp 5. Vi ønsker å utvikle oss mer teknisk. Tror vi har mye å gå på der. Men, nå er det langrenn og skole som prioriteres.»