– Det som er spennende, at selv om det resultatmessig ikke ble helt som vi håpet på, har vi lært så mye, og kommer tilbake med skikkelig mye motivasjon for å stå på videre, sier Nicholas.
– Vi har allerede begynt å analysere og planlegge hva vi kan gjøre for å bli enda bedre i Paris, sier Martine.
– Dere er tilbake etter eventyret i Japan. Hvordan har det vært å komme hjem?
– Det er helt fantastisk å komme hit og få den hyggelige oppmerksomheten. Vi er så heldige at vi har hatt KNS i ryggen hele veien. Støtten fra klubben er gull verdt for i det hele tatt å ha muligheten til å komme til OL, sier Martine.
Nacra-seilerne innrømmer at de ble tatt litt på senga da de ble tatt imot på Gardermoen med flagg, blomster og champagne midt på natta.
– Det var veldig overraskende, og hyggelig. Det satte vi stor pris på etter en kjempelang flytur uten noe søvn, sier Nicholas. Paret fikk 48 timer på seg til å reise fra Japan etter siste konkurranse, og i de hektiske døgnene før avreise, med pakking av containere etc, rakk de aldri å tenke tanken om at de ville få en så stor mottakelse ved ankomst.
– Vi hadde sett for oss at det ville bli gjort litt stas på Hermann, men at vi også fikk litt oppmerksomhet var veldig hyggelig, sier Martine, og legger lattermildt til at de ved ankomsten gikk fra å være veldig trøtte til å bli veldig glade og høye på livet.
– Dere er med i mange ulike mesterskap i løpet av et år, men det faktum at dere blir møtt av jubel på Gardermoen, og får en egen mottagelse i KNS-regi på Seilsportsenteret i etterkant, sier vel litt om hvor spesielt et OL er?
– Det som er det aller kuleste er det fellesskapet man føler, og stoltheten man føler av å representere Norge og KNS. At et OL betyr litt ekstra, mener Nicholas.
– Ja, og så er det litt kult at vi har vært så mange KNS-seilere sammen i OL. Det har vært en veldig bra teamfølelse, der vi har heiet hverandre frem, sier Martine.
Sterk lagfølelse i den norske landslagstroppen
Alle KNS-seilerne bodde på samme hotell, spiste middag sammen, og tok hverandre imot når de kom på land.
– Vi har vært mye sammen, sier Martine.
Det var overhodet ikke slik at det dannet seg egne klikker innad i den norske troppen, der seilerne i de ulike klubbene holdt seg for seg selv.
– Det er det norske landslaget som er et team, uansett hvilken klubb man kommer fra. Lagfølelsen er sterk, sier Martine, og får støtte av makkeren;
– Jeg føler det har vært en superbra teamfølelse blant alle de norske seilerne, vi har holdt sammen, og det har gjort at de tre ukene gikk veldig fort, sier Nicholas.
– Nå har dere erfaring fra et OL når dere nå skal jobbe fram mot neste OL i 2024. Det er utvilsomt viktig?
– Ja, helt klart. Selv om det «bare» var en regatta i Japan, spiller lærdommen og erfaringen fra OL inn. To av de vi konkurrerte med nå var med i OL i 1988, sier Nicholas, for å understreke hvor viktig erfaringen er.
Da var verken Martine eller Nicholas født. De har med andre ord noen år på seg til å ta ytterligere steg.
