KNS’ mange juniorseilere hadde det trangt på «Dronningen», KNS’ hovedsete i Frognerkilen. Det var mange fuktige øyne, da Seilasportsentret endelig ble innviet. Det er et gedigent bryggeanlegg, med telt som huser joller og utstyr. Selve klubbhuset sto ferdig i 2015, rett ovenfor brygga. Dette er et moderne lokale som huser opptil 150 mennesker. Bruksområdet spenner fra forsamling til kurs og møter. Et skikkelig kjøkken med kioskdrift. Gode garderober og toaletter. Om vinteren, kan medlemmene samles å mekke på egne båter. Kjelleren rommer både seil og joller.
Nå er teltene på brygga borte. De blir erstattet av et bryggehus nå i vinter. KNS’ juniorer, jolle- og brettseilere blir tatt godt vare på. Det er her Geir Dahl Andersen er leder. At det stri(l)-regner ute, bryr ikke bergenseren seg om. Han kommer mot meg med utstrakt hånd, akkurat ferdig med nok et byggemøte med entreprenøren, ansvarlig for det nye byggeprosjektet.
– Velkommen, sier han. Her er det hektisk. Forresten, det er det ofte. Seilsportsentret drives som egen forening, med eget styre. Økonomien må vi ha stålkontroll på. Men, ikke misforstå, vi er en underavdeling i KNS. En stat i staten, på en måte.
Han virker veldig imøtekommende, Geir, smilet sitter løst. Det er tydelig at han er vant til å ta imot andre. Det er bra, for han er det første nye medlemmer og deres foreldre møter, på vei inn i KNS. Førsteinntrykket er åpenhet med vennlighet og velkommen hit-holdning.
– Neste uke skal vi samle 120 seilere og hedre dem med Ferdighetsbevis. Det blir stort. Samtidig takke alle foreldre og frivillige. Uten deres enorme innsats, hadde det ikke vært mulig å realisere dette anlegget, eller satsingen på kommende generasjon.
Vi er heldige, som har greid å lage en sosial ramme rundt det frivillige arbeidet. Mange er blitt venner, og gleder seg til å møtes her på Bygdøy. Klart er vi stolte over hva vi har fått til. Men, et godt, sammensveiset sekretariat bestående av ni fast ansatte og et engasjert styre, har gjort dette mulig. Sjelden har vel så få gjort så mye for så mange medlemmer.
– Min oppgave er å ta vare på alt dette. Vi skal ha gode trenere som kan sitt fag, samtidig som de skal behandle alle med respekt. Alle tar ikke alle oppgaver like raskt. Vi gjør hva vi kan for at nye seilere virkelig har lyst til å komme igjen neste år.
Gjennom hele året planlegger vi. Noe er langsiktig, femårsplaner. Men målsettingen er hele tiden å øke antall seilere. Og å ta vare på dem. Her skal de føle seg hjemme, kjenne på at terskelen inn i KNS er lav.
Geir, som selv har en datter som ble verdensmester i fjor, er også en erfaren seiler. – Mye av min oppvekst i Ran-seilforening har jeg tatt med meg hit. Jeg har ikke stjålet det... Gradene måtte gåes, fra Optimist- til OL-satsing og havseilas. Med de unge, er viktige stikkord seilglede og mestring.
Vi retter mye av opplæringen mot regattaseiling. Men, vi stresser det ikke. Helt i begynnelsen legger vi vekt på en fin seiltur, men med runding av merker. Da får de føling med disse. De får et mål. Vi vil ha dem med videre. Flere talenter er vanskelig å få øye på. De utvikles under kyndig veiledning. Vi glemmer aldri at vi er en idrettsforening, med et sosialt engasjement. Etter seilasene er det viktig med dette fantastiske klubbhuset. Seilerne kan skifte klær i gode garderober, kose seg med en kopp kakao, mens trenere går igjennom det som er trent på.
Det sosiale, seilingen, regatta/kose-seiling. Det henger sammen. Avstanden juster vi. Hele tiden. Vi selger et produkt. Det heter selvtillit og utvikling.
